Svar til Lene

Tusen takk for koselige kommentarer :) Jeg har ikke hørt om PSMF-dietten tidligere, men har nå sittet lenge og lest om den. Det er mye å sette seg inn i, og særlig forvirrende er det at det ikke står noe om cirka kalorinivå per dag?! Også en del uoverenstemmelser i forhold til hvor mye man skal trene (tenker på de to lenkene du sendte) og hvilke grønnsaker som er lov å spise. Jeg tror at jeg kommer til å prøve PSMF når jeg kommer hjem fra Bulgaria, i alle fall deler av den. Det står at dersom man ikke følger den 100% så er det ikke PSMF lenger, men jeg synes det ble veldig komplisert. Kommer garantert til å kjøpe inn kosttilskudd, proteinpulver og fiskeolje, pluss kjøtt og grønnsaker. Gi meg gjerne et hint om hvordan du legger opp måltidene dine...? Det hadde jeg satt veldig stor pris på. Jeg forsto heller ikke alle styrkeøvelsene man skulle gjøre... Kompliserte greier :D Har du merket noe på vekta ennå? Veldig interessant diett, men jeg skulle ønske at jeg visste hvor mange kalorier jeg fikk i meg daglig. For de som er veldig overvektige skal spise dobbel porsjonsmengde kjøtt/fisk, og det blir innmari mye! Nesten mer kalorier enn jeg spiser nå... Jeg må nok google PSMF og lese litt mer om det før jeg setter i gang ;) Men tuuusen takk for tipset! Så mye du vet :D

-50,2 kg

Denne posten vil jeg bruke til å hylle en utrolig viljesterk jente som har klart å gå ned vanvittige 50,2 kg! Har fulgt bloggen til Linda i et halvt år nå, fulgt veien hennes i kampen mot kiloene. Bloggen hennes har inspirert meg til selv å gå ned i vekt, og det har vært en stor motivasjonsfaktor å kunne sjekke oppdateringer om vekttap, trening, klær som har blitt for store, før-og etterbilder osv. TUSEN TAKK, for at DU deler dette med oss andre! Jeg tror ikke du er klar over hvilken stor inspirasjon du har blitt ovenfor leserne dine :) Når jeg kikket innom i går og leste tallet 50,2 kg fikk jeg hakeslep! WOW! Anbefaler mine venner å gå innom siden hennes for litt inspirasjon :)

Alina Devecerski - Flytta på dej [OFFICIAL VIDEO]

Jeg har fått denne sangen på hjernen... Bra eller ikke, jeg er usikker ;)

Fram med symaskinen!

Som jeg fortalte i går, var flere av plaggene jeg hadde bestilt - i størrelse hest. Mesteparten går i retur, men en av kjolene var så fin at jeg VILLE beholde den. I kveld har vi tatt mål, klippet av masse stoff og fjernet en tåpelig volangkant nede. så i morgen er det fram med symaskinen ;) Nesten 15 cm må sys inn i bredden! Dessuten fant mamma en kjole som jeg bestilte i fjor, men aldri har brukt fordi den var litt for stor. Hun fikser den også i morgen, og begge blir dermed tubetopper som jeg kan ha en tights/leggings under. Sånne med strikk over brystet og litt vidde over magen.

Denne gjøres om til en halvlang tubetopp/kjole uten bånd

 over skuldrene og uten volangen nederst. Blir nice tror jeg :)

Den andre får samme fasong, men har et annet mønster og andre farger:



A girl can never have enough shoes...

Har nettopp bestilt disse skjønnhetene fra Nelly

Nå har jeg sko å bruke i syden... I tillegg til alle skoene jeg kjøpte i Sverige burde det holde ;) Nelly har forresten kampanje i sommer; Kjøp nå, betal i september. Genialt for min del, siden jeg egentlig ikke hadde råd... Men sko må man ha, og de rosa var SÅ kule!

30 Day Shred - igjen :)

Først svar til Lene: Tusen takk, det var koselig å være tilbake også :) Klarte ikke å holde meg unna blogginga ;)
-----
Nå er det kun åtte dager igjen til destinasjon Bulgaria, og jeg skal gjøre en siste innspurt med vektredusering før jeg reiser. Veide meg i dag, og har gått ned 13 kilo, men har en lang vei å gå før jeg er i mål, så nå er det på'n igjen! 30 Day Shred hjalp meg veldig mye tidligere i vår, så jeg er straks klar for å hive på meg treningstøyet og sette i gang. Lurer på hvor elendig formen har blitt siden sist. Første gang klarte jeg da - hele - åtte minutter før jeg kollapset, så det blir spennende å se hvor lenge jeg holder ut nå! Jeg blir glad hvis jeg klarer 2 kg på disse dagene, men målet er 4 kg. Vet at det er mye, men jeg har mye å ta av... ;)

Ha en fin dag alle sammen :)

Hvor er du?? :(

Min 7 år gamle katt Missy har ikke vært hjemme på to døgn nå, og jeg er så bekymret for henne at jeg ikke klarer å legge meg. Jada, noen katter kan være borte i dagevis, men ikke Missy. Hun sover som regel 20 timer i døgnet og spiser resten av tiden, pluss er ute og lufter seg innimellom, men ikke om natten. I sitt lange liv har hun aldri fanget en eneste mus eller fugl, men blir ofte observert mens hun jakter på sommerfugler og fluer i hagen. Hun befinner seg alltid på eiendommen, så vi ser henne selv om hun ikke skulle ønske å komme inn... Derfor er jeg redd nå, for verken vi eller naboene våre har sett henne i det hele tatt... Vi har sjekket garasjene i området, lett i hagen og bortover veien, men hun er ikke her... Jeg kjenner klumpen i halsen og angsten for at noe har skjedd med henne, for hun er MIN, min lille, feite, sure, rare Missymor, som jeg elsker!

Rett før vi dro på ferie måtte hun til dyrlegen etter å ha blitt klort av nabokatten som også er hunkatt. De har sloss flere ganger, og begge har vært hos dyrlegen pga hverandre. Jeg er redd for at det har skjedd noe ille der... Tenker det verste, selv om hun selvfølgelig kan ha gått på vandring fordi hun er sur på oss (hun har en tendens til å bli fort grinete...). Men vi har vært borte før og hun har aldri gått noe sted... Onkelen min bor også i huset vårt, så han har passet kattene, sluppet de ut og inn, pluss gitt de mat. Det har alltid fungert bra. I natt er Aramis ute, slik at han forhåpentligvis kan finne henne... Dette blir den andre natten Missy er borte, og hvis hun ikke står på trappa i morgen tidlig, så frykter jeg at hun aldri kommer tilbake :(

Det er grusomt når man ikke vet. De som tenker at det ¨bare¨ er et dyr vet tydeligvis ikke hva det vil si å virkelig være glad i et dyr, og hvilken betydning et dyr kan ha i en familie. Jeg mistet katten min Tarzan etter at han ble angrepet av en villkatt og fikk revet opp buken. Vi fant han under balkongen vår, blodig og jævlig, og dyrlegen fikk sydd han sammen. Et halvt år senere døde han av katte-AIDS. Jeg gråt lenge over han og tenker fortsatt hvor trist det hele var. Han hadde aldri vært syk eller sloss en eneste gang i sitt liv, og plutselig skjer noe sånt. Jeg er redd for at vi finner Missy liggende død et sted fordi vi ikke kom tidsnok, og derfor har jeg lett høyt og lavt i kveld... Men ingenting. Så forhåpentligvis lever hun... Kom hjem, Missy :(

EDIT: Et minutt etter at jeg hadde skrevet ferdig innlegget, kom Missy inn døra!! <3 Gjett om jeg er glad, og gjett om pus er sulten!!! I morgen skal hun få en innedag og MASSE kos! :)

@ home

Vi kom hjem til Harstad i natt, og jeg krasjet på puta med èn gang. Supersliten, men det har vært en fabelaktig flott tur :) Skal skrive mer om hele turen i Sverige og Norge senere...
Har brukt dagen i dag på å fikse masse papirer til Nav, pluss ringe til Tromsø og avlyse en MR-time. En spesialist på sykehuset har tydeligvis henvist meg til MR uten at jeg har fått vite noe. Det må ha med anfallet i desember å gjøre, men det gir ikke mening at det skjer uten at jeg blir informert eller engang har hatt time hos denne spesialisten. Jeg skal jaggu meg ikke inn i noen MR-maskin eller bruke masse penger på tur til Tromsø bare for at de skal kunne forsikre seg om at jeg ikke har epilepsi (noe jeg ikke har!). For de av dere som ikke vet det, så hadde jeg et stort krampeanfall i desember i fjor når jeg gikk på antidepressiva. Psykiateren økte dosen, og på dag tre fikk jeg krampe. Hele kroppen ristet, jeg mistet kontroll over meg selv, siklet masse og besvimte etterpå. Bivirkningene til akkurat denne medisinen er nettopp KRAMPE, men når noe slikt blir rapportert så må det undersøkelser til for å kunne utelukke epileptisk anfall. Den er grei. Jeg ble henvist til nevrologisk og skulle ta EEG (elektroder rundt omkring på hodet), men måtte avlyse fordi jeg var i Narvik og det aldri passet. Plutselig fikk jeg da brev i posten nå om at jeg skal puttes i en MR-maskin. Altså, det gjør jeg virkelig ikke med mindre det er høyst nødvendig! Da får eventuelt disse menneskene som trenger bevis for at det virkelig var medisinen som ga krampanfallet, betale for utleggene jeg vil få ved å reise t/r Tromsø (1000 kr) + undersøkelsen. Jeg sluttet momentant på medisinen og har ikke tatt noen form for antidepressiva i etterkant. Alt ble bare verre av å gå på medisin, så jeg er veldig glad for at den tiden er over... Det finnes andre, mer effektive behandlingsformer enn å trykke i seg piller som liksom skal få en til å føle seg ¨mindre deprimert¨...

I tillegg har jeg prøvd MASSE klær. Bestilte klær fra forskjellige steder, men ble veldig misfornøyd med mye av det som kom i posten. Jeg har visst overdrevet størrelsen min, for de fleste klærne var altfor store. Jeg hadde visst ikke helt skjønt at vekttapet mitt faktisk vises på kroppen og at jeg derfor burde ha bestilt mindre størrelser! Yes! Men noe var bare så stygt at jeg uansett aldri ville ha brukt det. Blir flere store poser som går i retur. noe jeg ble sykt fornøyd med, var varene fra www.asos.com Jeg bestilte denne buksa:

Og dette skjørtet:





Både buksa og skjørtet satt som et skudd, helt perfekt. Skikkelig feminint snitt, ikke noe kjerringaktig eller formløst. Skjørtet er mye finere i virkeligheten ;) Skal definitivt bestille mye mer fra Asos ved en senere anledning. Prisene er ok, men man må betale et ekstra gebyr når man bestiller over 200 kr, slik som hos de fleste utenlandske internettbutikker. Jeg betalte 244 kr ekstra for disse to plaggene, men når prisen i utgangspunktet var lav, så ble det ikke dyrt. Og det var SÅ verdt det!!!!! Skulle kjøpe et skjørt til nå i dag, i mindre størrelse, men alt var utsolgt... ;)

Topper for å bruke til skjørtet derimot... Jeg bestilte masse topper fra La Redoute som jeg trodde skulle bli skikkelig bra, men jeg så ut som et telt i det meste. Noen hadde stygge farger, andre uten fasong. Jeg ble i skikkelig dårlig humør desto flere plagg jeg prøvde. Skoene jeg hadde bestilt passet heller ikke. Jeg måtte nok hatt en utenomjordisk fotfasong for å kunne bruke de skoene. Fikk meg to par flip flops i alle fall, og masse fint undertøy, en ny bikini, en bolero og litt til. Men ikke mye... Så nå vet jeg ikke hva jeg egentlig skal bruke til skjørtet! Sikker på at jeg prøvde 20 topper :( Har gått ned fire klesstørrelser, for vekta har gått nedover mens jeg har vært på ferie også. Enda jeg trodde at jeg hadde spist så mye, så har jeg tydeligvis ikke det. Så DET var i alle fall positivt! Men men, det er bare ei uke i Bulgaria, så jeg trenger ikke så mange klær... Skuffende likevel. Jeg kommer aldri mer til å bestille noe fra La Redoute. Gidder ikke skuffelsen av å se mongo ut hver gang jeg kjøper noe derfra! For et par år siden bestilte jeg to shortser i forskjellig farge, men samme produkt og samme størrelse. Den ene var så stor at den datt ned og den andre var litt stor. Jeg sendte begge i retur og byttet til en størrelse mindre. Da var plutselig den som hadde falt ned, så trang at jeg såvidt kunne lukke knappen igjen, mens den som bare hadde vært litt for stor, var enda større... I en størrelse mindre altså. Logisk? Dette har skjedd mange ganger, og kvaliteten på klærne er heller ikke noe å skryte av. Men det har aldri vært så ille som nå. Greit at jeg bestilte flere plagg for store, men jeg har timeglassfigur, så det skulle ikke være så vanskelig å finne klær som er flatterende, selv om jeg er overvektig. Man trenger da virkelig ikke å gå rundt med en sekk på seg bare fordi man er litt feit?
Hurra for Asos!

Er på vei til sentrum nå for å ta solarium. Nå er det full innspurt før jeg reiser om ni dager <3 Har også gått over til Nutrilett-og Naturdietsmoothies. Håper på å miste noen kilo før avreise!

Dette ble et rotete innlegg, men det blir bedre... ;)

Siste kvelden...

...i Feiring, og jeg gidder ikke sitte oppe og glo mer. Går rett og slett til køys, selv om klokka ikke er 21 engang. Er helt satt ut over at Y forsøkte å legge henne til som venn. Ingen her i huset forstår hvorfor heller. Det gir ikke mening... hvis det var noe viktig, så kunne han vel ha sendt henne en post i stedet for tro at hun kom til å akseptere en venneforespørsel? Ikke engang når hun tok i mot oss med åpne armer i fjor, når vi overnattet flere netter hos henne, dro til Oslo og hadde full guidetur, la han henne til som venn. Why now? Jeg føler meg så dårlig at jeg vil kaste opp... Sliten i hodet av å tenke så mye på noe jeg ikke kommer til å få svar på. Brodern disket opp med kyllingvinger, grillbein, ris og bearnaise. Minstemann har vært i bursdag. Nå ser gutta på fotball og modern gjør klar bilen til morgendagen. Vi kjører tidlig på formiddagen og har bestilt ei hytte utenfor Steinkjer, slik at vi har et sted å overnatte. I Sverige kjørte vi som idioter rundt omkring fordi ingen hadde ledig eller åpent 2. natta vår der... Jeg vil unngå at det skjer igjen. Så nå blir det stille på bloggen i noen dager til jeg har fått kommet meg hjem og i orden. Selv om det har vært en super tur, så blir det sykt deilig å legge seg i sin egen seng igjen etter to uker på ¨veien¨. Dessuten ligger det flerfoldige pakker og venter på meg hjemme, alt som jeg har bestilt på nettet... Gleder meg til å prøve klær og sko, pluss teste diverse produkter <3

Sjekk håret etter å ha vært ute i regnet :P

Sliiiiten, så jeg sier god natt!

Blandede følelser...

Eva, eks-en til broren min, hentet meg tidlig i formiddag og vi dro til Jessheim en tur. Det var så koselig å se henne igjen! Vi spiste pizza og skravlet om alt mulig. Jeg fikk vite at Y har prøvd å legge henne til som venn på Facebook tidligere denne uka. What?! Hva tror han egentlig? Hvorfor ønsket han å ha kontakt med eks-en til min bror, ikke mens vi var sammen, men nå etter at det ble slutt? Jeg fikk hjertebank og ble uvel. Grubler over hva i all verden han tenker på... Den ekle følelsen har fortsatt ikke gitt seg. Det er IKKE for å spionere på meg i alle fall, for han har slettet og blokkert både meg og mine nærmeste (Nei, det er ingen som har forsøkt å ta kontakt med han, men han ville vel lage et poeng eller noe?). Jeg synes det finnes grenser. Eva er som en storesøster for meg, og det er ikke normalt å ta kontakt med noen som står så nært når man selv ikke er på talefot. Jeg kunne for eksempel aldri ha tenkt meg å kontakte familien hans, av respekt for han. Det gjorde jeg heller aldri med familien til eks-en min. Såklart kan noen velge å ha kontakt under ¨vanlige¨ omstendigheter. Vet at noen mødre kan ringe til eks-svigerdattera si, og ja, jeg har veldig god kontakt med Eva, men når man har gått igjennom et stygt brudd og ikke er interessert i å ha noe med den andre parten å gjøre, hvor er da logikken i å forsøke å bli ¨venn¨ med noen som står eks-en nær? Jeg har mine tanker angående dette, men velger å ikke skrive om det her. Var i alle fall en veldig ubehagelig påminnelse om fortiden. Det knøt seg i magen :(

Jeg tenker at det som skjedde mellom meg og Y, det skjedde, på godt og vondt, og jeg tar med meg minnene videre og skal lære av de erfaringene jeg har fått. Da skulle jeg ønske at han også kunne respektere mitt liv og menneskene rundt meg som selvfølgelig kommer til å fortsette å være ¨mine¨. Jeg ønsker han ingenting vondt, så det er trist at han ikke kan ønske meg det samme... Men man takler vel et brudd på forskjellige måter. Jeg håper at han reiser tilbake til Tyrkia og fortsetter livet sitt der. Det vil absolutt være til det beste for alle parter, for hva er det for han å gjøre i Norge når grunnen til at han flyttet hit var meg? Jeg tror også det er bedre for oss å bo langt unna hverandre,  så unngår vi en hel del smerte. Eller i hvertfall JEG... Hjertet mitt blør når jeg tenker på han, og jeg har ennå ikke slettet alle bildene fra Facebook - rett og slett fordi jeg ikke takler å se på dem. Det gjør for vondt. Men jeg er ganske sikker på at han hverken elsker meg eller savner meg. Det var bare rent hat i øynene hans når jeg dro, og det er trist. Forståelig at situasjonen ikke er enkel for han nå, med pengene til studentvisumet og hva han skal gjøre, bli her eller dra, men jeg håper og tror at han gjør det rette valget. Jeg har gjort mitt beste, men det var ikke bra nok, og det er ikke mer jeg kan gjøre. Nå må jeg begynne å leve mitt liv og han leve sitt liv, siden det ikke finnes noe ¨oss¨ lenger. Alle vil jo forstå det dersom han flytter tilbake, så han har ingenting å skamme seg over. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han fortsatt er her. Eller kanskje han har dratt nå, jeg vet ikke. Natalia og jeg har en avtale om å ikke snakke om han, og bortsett fra noe hun nevnte tidligere i uka, så har vi ikke sagt navnet hans engang. Jeg har veldig vanskelig for å snakke om han. Som sagt; det gjør for vondt. Derfor var jeg helt uforberedt når Eva plutselig fortalte meg hva som hadde skjedd...

Bortsett fra det, så hadde vi en veldig trivelig dag! Neste gang skal jeg bli litt lengre. Planen var å overnatte hos henne, men vi kjører nordover tidlig i morgen tidlig. Men litt utpå høsten skal vi treffes igjen. Selv om det ikke varte mellom henne og broren min, så var det nok en mening med at jeg skulle bli kjent med henne. Hun er den søstera jeg aldri fikk :)

Ønsker alle sammen ei god helg! Nå er det tid for middag i huset... Siste kvelden i Feiring.