Bursdagsparty

I kveld er det bursdagsfest hos min kjære kollega Maria :) Holder på å ordne meg nå. Wii, gleder meg! :) Blir så bra, party med jentene! Og ja, jeg er tilbake fra Tyrkia... Sov hos Eva etter å ha mellomlandet i Oslo, så kom jeg hjem til Harstad i går. Ble to uker lengre enn planlagt, og har brukt hvert eneste øyeblikk med min kjære Yilmaz. Etter alt som har hendt står vi så sterkt. Vi er mer close nå enn vi noensinne har vært. Har som tidligere nevnt; en nyhet, men det kommer etterhvert... Må få fikset sminken og hevet på meg finstasen ;) Lover å komme med oppdatering + bilder...

JEG LEEEVER

Først vil jeg gratulere LENA L. med dagen! Håper at du får en super bursdagsfeiring :)

Ville bare informere dere om at jeg lever, dersom noen av dere skulle tvile. Jeg er fortsatt i Alanya... Couldn't go home. I forrige uke kom Yilmaz tilbake til Alanya, og siden har vi holdt sammen. Vi koser så mye, viser forståelse ovenfor hverandre, behandler hverandre respektfullt og snakker sammen - jeg mener; Vi SNAKKER sammen - på ordentlig. Ikke som før. Vi flyttet til et annet hotell: Kleopatra Blue Life, for ca 10-11 dager siden, og forrige torsdag skulle jeg egentlig reise hjem. Men den gang ei... Mamma kjøpte ny returbillett til meg, så i morgen skal jeg hjem... NOT! Har nettopp endret billetten min igjen. Jeg blir enda en uke til... På rommet står en ferdigpakket koffert, transporten til flyplassen var i boks og Yilmaz hadde bestilt bussbillett hjem. For et par timer siden, i 1-tiden i natt, måtte jeg plutselig ned i resepsjonen for å bruke nettet og sjekke billetter hjem. Jeg fikk ikke ro i meg før jeg hadde gjort det... 10 minutter etterpå var den nye billetten bestilt.

Jeg lover å komme med oppdatering når jeg kommer hjem, men foreløpig kan dere i alle fall vite at jeg har det bra. Bedre enn på veldig lenge. Den største begivenheten siden sist er:
- Hayko Cepkin-konsert på Bistro Bellman. Alle vet jo at han er min drømmemann, mitt idol, min store kjærlighet :D Og konserten med han var RÅÅÅÅ!!!! Vi ventet i tre timer før konserten begynte, og vi sto helt fremst ved scenen. Fikk se Hayko på nært hold, og HERREGUUUUUUUD. Det var FANTASTISK!! Han hadde gjort om alle sangene sine til metal, og han gjorde sine fantastiske brøl om og om igjen. Yilmaz er ikke akkurat noen metalfan, men til og med han storkoste seg :) Jeg var svimmel, ør og i lykkerus etterpå. Herlig! :) Skal legge ut bilder senere...

Nå skal jeg opp og legge meg sammen med min kjære, for nok en natt i Alanya - ikke min siste :) Så har jeg en nyhet til dere, men det får vente til jeg kommer hjem... ;)

FYLLEANGST

I går var det vorspiel hos Pia, og det var virkelig hyggelig :) Jeg, Pia, Veronica og Linn Theres. Det ble inntatt et par flasker vin før vi kom oss til byen hvor jeg og Linn Theres endte opp et helt annet sted enn Pia og Vero :D Vi stakk innom Café Opera og Casablanca før vi endte opp på Bistro Bellman. Klarte å stikke innom Club Istanbul også. Er LITT sliten i dag...

Nå i kveld jeg har motet meg opp og gått ned til restauranten. Her møtte jeg de knalltrivelige jentene fra Nederland og Tyskland igjen :) Ja, det glemte jeg å fortelle... Etter mitt forrige innlegg kom Marianne på besøk til meg på hotellet. Jeg var skikkelig nedfor, men hun maste om å få treffe meg fordi hun mente at jeg ikke hadde godt av å være alene (ja, jeg vet at hun hadde rett). Jeg drakk Efes og vi hadde det trivelig i baren på hotellet, og når hun gikk hjem tenkte jeg å køye. MEN da ble jeg dratt med på fotballkamp sammen med alle som jobber på Angora + flere turister. De spilte mens jeg, to jenter fra Nederland og en jente fra Tyskland satt og ¨så¨ på og skravlet :) De spurte nå om jeg ville bli med ut i kveld og i morgen, men jeg har andre planer. I morgen er det TLC med Marianne, og i tillegg kommer Yilmaz tilbake til Alanya. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne delt meg i flere deler, slik at jeg kunne møtt alle de forskjellige... Men i stedet følger jeg fornuften og blir igjen på hotellet. Hodet trenger å hvile. Skulle gjerne fått servert de manglende puslebitene, slik at jeg slapp å ha sånn angst, men u know what they say: Shit happens...

Survival

Av og til må man ta seg selv i nakken og tvinge seg selv til å gjøre noe. I går var en slik dag... Jeg ville bare sitte på hotellrommet og furte. Orket ingenting. Men jeg kom meg til slutt nedover til havnen og møtte Marianne. Vi spiste nydelig mat på TLC (det gamle Don Corleone) sammen med den nye norske eieren; Gabrielle. Trivelig dame! Så folkens, om dere har tenkt dere til Alanya i sommer anbefaler jeg TLC på det sterkeste. Fantastiske kjøtt-og pastaretter der!

Etterhvert kom det flere og flere folk fra Norge og joinet oss. Venner og bekjente av Gabrielle... Ble en veldig trivelig kveld :) Så plutselig sto Becelli der :) Har ikke sett henne på to år, så det var hyggelig å se henne igjen. Haha, Emmeli kom vimsende forbi, og jeg så typen til ei venninne som absolutt ikke burde ha vært ute så sent på kvelden ;) Møtte flere kompiser som spaserte forbi, inkludert en ¨eks¨ fra Havana Club + en tidligere arb.kollega av M og meget god venn av meg fra Ali Baba som jeg ikke har sett på lenge. Jeg pratet med Rachel; en massør og healer som har bosatt seg i Alanya og jobber her. Hun har massért Lady Gaga, så da måtte jeg fortelle om min kjære venn Tor Arne Jensen som er Madonnas personlige healer. hada, det høres sikkert utrolig ut, men dere som interesserer dere for det alternative har nok både hørt og lest om dette i mediene. Jeg trodde heller ikke det var sant i de dagene jeg og Tor Arne jobbet sammen på sykehjemmet. Han reiste til New York på Madonna-konsert og kom tilbake med hennes personlige telefonnummer. Kort tid etter reiste han til London, til Madonnas daværende hjem. Han har vært med henne på turné og står til disposisjon når hun trenger hans hjelp. Rachel ville gjerne snakke med han, så jeg kontaktet han og forhørte meg litt. Om dere ikke tror meg angående han og Madonna, så er det bare å google han eller sjekke siden hans på Facebook. Han er et fantastisk menneske med sterke evner! Hans positivitet og styrke er beundringsverdig. Har skrevet om han i min tidligere blogg når alt dette foregikk. Synd at han flyttet, men ingen kan ta i fra meg de fine - normale og unormale - minnene fra sykehjemmet! Ingen har fått meg til å le så mye som han... Dessuten stiller han alltid opp. Med tanke på alt han har å gjøre for tiden viser det hvilket menneske han er som ikke glemmer oss ¨gamle¨. Det er slik jeg kjenner han; ikke som big and famous. Men det er jo LITT kult da *fniiis* ;)

Nå sporet jeg litt av her... Poenget var at TLC er det perfekte møtested! Når jeg og Marianne ruslet hjemover hadde klokken allerede blitt halv 1, men når vi passerte Queens Garden tenkte jeg at Pia kanskje var der, så da måtte vi stikke innom der og titte... Og hun var der, søte Pia - og Veronica :D I løpet av disse timene har det blitt booket party for i morgen, fredag og lørdag. Kommer til å være et stykk sliten Elisabeth på søndag. Puhh...

Når jeg kom tilbake til Angora kommenterte flere her at jeg så mye bedre ut! Har jo sittet med tårer i øynene konstant, usminket og jævlig, i flere dager nå. Kom tilbake til hotellet med et smil rundt munnen, for første dag på en evighet føles det ut som. For disse dagene har føltes som år...

Nå vil jeg ikke hjem!! Vil være her - heeele sesongen. SUKK!!!!!

Ulykkelig

Det finnes ikke noe annet ord som kan beskrive min emosjonelle tilstand akkurat nå. Dagen har jeg tilbrakt på rommet, hvor jeg har grått utallige tårer i sinne og sorg.

Skal møte Marianne, for å spise på en restaurant jeg ikke har prøvd før. Måtte virkelig mote meg opp for å gå i dusjen, ordne meg og ta på meg litt sminke. Ingenting som klarer å dekke over blåmerkene i ansiktet uansett, så hva er egentlig vitsen... Vet at jeg kommer til å få spørsmålet ¨What's happened?¨ Hva skal man gi som svar til mennesker man ikke kjenner... I morgen kommer jeg garantert ikke til å bevege meg utenfor rommets fire vegger. Har mest lyst til å bare reise hjem... Skal sjekke billetter på nettet nå.

Med blått øye...

Det har gått noen dager siden forrige innlegg. Nå sitter jeg på Angora og venter på middag... Har vært noen tunge dager, men forhåpentligvis kommer det lysere dager etterhvert.

Dag 6 fortsettelse: Christine og jeg gikk på shopping - igjen. Fant meg tre kjoler :) Så gikk vi og satte oss på Casablanca og prata litt skit + så på livet. Utrolig hvor mye man får med seg i edru tilstand :D Vi spiste tavuk döner til nattmat. Nam! Endte med at jeg ikke kom meg til hotellet før kl 2 på natten - 100% høy på Cola Light :)

Dag 7: Yilmaz kom til Alanya tidlig om morgenen. Vi spiste frokost og sov i noen timer, før vi dro til sentrum og møtte Christine. Jeg tok manikyr på frisørsalongen som har blitt min favoritt! Vi satt en stund på Starbucks og jeg koste meg med brownie <3 Etterpå handlet vi litt klær til Yilmaz... Shoppet to par Converse (jentemodellen i rødt + den vanlige modellen i turkis) til meg selv. Plutselig fant vi ut at vi skulle ut på byen, så da var det bare å dra til hotellet i full fart, skifte til finstasen og hive seg i en taxi tilbake til havnen. Vi vorset på Café Opera før vi dro til Casablanca, drakk et par drinker og endte kvelden på Istanbul Club. Møtte Anna og hadde en trivelig kveld :D Tror drinkene på Istanbul er sterkere enn hva jeg er vant til, da jeg ble plutselig full... Men kom meg helskinnet tilbake til hotellet i alle fall :D Ble irritert på Yilmaz, og vi diskuterte en del før jeg sendte han avgårde... Orket ikke å ha han hengende over meg.

Dag 8: Fant ut at Yilmaz ikke hadde reist; kun tatt inn på et annet rom på Angora. Vi fikk snakket sammen og han ble værende i Alanya. Kan ikke huske at vi gjorde noe spesielt denne dagen, da jeg var S-Y-K. Ble til slutt overbevist av Yilmaz om at jeg måtte på sykehuset dagen derpå...

Dag 9: Vi sto opp tidlig og dro på sykehuset. Jeg har bihulebetennelse, halsbetennelse, dobbelsidig ørebetennelse i mellomøret og betennelse i gangen mellom halsen og øret... Kan vel si at jeg fikk litt av hvert av medisiner, så ble ganske omtåket og fikk en ufattelig stor matlyst!! Spiste to middager i dag i tillegg til frokost og kvelds. Kranglet med resepsjonisten angående air condition og gikk tidlig til sengs, småirritert.

Dag 10: Formen var et hakk bedre i dag, men ikke særlig mye... Kan vel si at jeg ikke var noe hyggelig selskap med tanke på konstant hosting, snørring og nysing. Yilmaz og jeg gikk til en kinarestaurant i Atatürkgaten (like ved PTT). Der hadde de overraskende god mat, og det hadde blitt et utmerket kveld hadde det ikke vært for en krangel med Y. som igjen har reist tilbake til Ankara.

Akkurat nå sitter jeg i baren på Angora og ser på tyrkisk aften. Venter på at Christine skal komme innom en tur før jeg går og legger meg. Utrolig sliten, i kropp og sinn...

Goodbye peepz...

Alanya update!

Yes, så har jeg endelig tid til å blogge igjen. Har vært noen travle dager - uten at jeg skal klage. Det har skjedd så mye på denne korte tiden jeg har vært i Alanya. Nyter hvert eneste sekund av hver dag.

Dag 1: Jeg ankom leiligheten i 5:30-tiden, etter å ha gått opp fem etasjer med en 25 kilos tung koffert fordi heisen var i ustand. Der fantes det ikke elektrisitet. Hele leiligheten var mørklagt, og noen hadde brukt leiligheten uten tillatelse!! Det sto skitne rødvinsglass og gammel appelsinjuice på kjøkkenbenken, golvet var fullt av jord, i kjøleskapet lå det en kartong med vin og masse ølflasker. Balkongen så forferdelig ut. Oppe på badet var det knust en blomstervase, boblebadet var skittent, og det lå fullt av skittentøy utover gulvet, sengeklærne hadde blitt revet av sengene og dynene lå i en eneste stor krøll på alle fire soverommene. Jeg var sjokkert, og trist. Satte meg ned på sofaen i stua hvor det hadde blitt sølt rødvin og tårene presset på. Drømmen var blitt et mareritt. Jeg sendte sms til eierne, men det var altfor tidlig til å kunne forvente noe svar. Satt der i mørket i to timer før jeg tok tingene mine og gikk... Tok inn på Angora Apart Hotel hvor jeg har mine kjære venner, og her skal jeg bo resten av ferien.

Møtte Rita for lunsj på Green Beach. Kjempekoselig å se henne igjen etter 2,5 år!! Etterpå gikk vi hjem til henne og jeg fikk møte både Sükru igjen og deres datter Eva. De bor 50 meter fra meg, så det er enkelt å stikke bortover på besøk. Jeg tok en etterlengtet Adana Kebab på Angora før det var på tide å møte Marianne. Vi hadde masse å prate om :) Satt på Raza, og jeg spiste Iskender Kebab + Kadayif, drakk tyrkisk te og følte meg hjemme. En fantastisk følelse å være i Alanya igjen. Vi gikk til en butikk hvor Marianne har en kompis, der jeg kjøpte meg en jakke. Det er KALDT i Alanya, og jeg som bare har med meg sommerklær...

Dag 2: Våknet av at mobilen ringte. Det var Yilmaz. Han sto utenfor Angora!!!!!!!!!!! HJELPES!!!!! Jeg bare ¨what? hæ? hvor?¨ Han bare ¨surprise!¨. Shit, jeg møtte han etter fire måneder med verdens verste trøtte tryne... Det var et merkelig gjensyn, og jeg hadde et stort behov for å fortelle han hvilken idiot han har vært. Men Yilmaz var knust... Han gråt mye, for ingenting. Tok stadig til tårene i løpet av dagen. Det er tydelig at han har fått seg en psykisk knekk... Jeg visste ikke at han hadde det så vondt og slet så mye. Det var tungt å se han slik. Vi spiste frokost på Angora. Gözleme <3 Deretter stakk vi til sentrum og møtte Marianne. Vi hadde avtalt å klippe håret vårt på den nye frisørsalongen i sentrum: Bedhead. Yilmaz måtte jo bare bli med da... Jeg ble noen cm kortere på håret, og veldig fornøyd. De var utrolig dyktige, så bestemte meg allerede da for å gå dit minst én gang til. Gikk rundt i gaten med Yilmaz, møtte Rita og Sükru, spiste middag på Panderosa - anbefales! Senere spiste vi is og koste oss. Slutten av kvelden ble fantastisk...

Dag 3: Vi våknet seeent. Stakk til Café Opera og spiste en sen lunsj. Hadde en super dag sammen, gikk lang tur, spiste is igjen, så i butikker og shoppet litt. Lo masse sammen. Prøvde et smoothiested ved Migros. Nam!  Etterpå gikk Yilmaz og jeg til Ravza, for å hilse på Mehmet + spise deilig tyrkisk mat. Det ble Pilic Kavurma + Saksuka på meg. Åhhhh, endelig hjemme og kan nyte mat igjen... <3 Om kvelden leste jeg i min nye tyrkiske bok mens Yilmaz hjalp meg med å oversette. Det ble utrolig lite søvn...

Dag 4:  Yilmaz dro tilbake til Ankara. Han gråt igjen, og det var tungt å se han sånn. Jeg tok en taxi til Café Opera hvor jeg møtte Christine som nettopp hadde kommet til Alanya. Vi hadde lunsj der før vi gikk litt rundt i havnen, nøt solen, shoppet. Vi gjorde oss klar og begynte med middag på Café Opera før vi begynte på vår ville bar-til-bar-runde!! Besøkte Queens Garden, Lambada, Robin Hood, Club Istanbul og James Dean. Anbefaler ikke James Dean til noen. Fy faen, for noen vemmelige gutter som jobber der!!! Fikk det ene ekle tilbudet etter det andre. ÆSJ! Never again... Vi endte opp på Robin Hood igjen, og jeg er meget glad for at vi faktiski fant tilbake til våre hoteller at the end of the night... Lenge siden man har vært så full og hatt det så sinnsykt artig!!! :)

Dag 5: Dagen begynte litt tregt, men formen var ok... Møtte Christine som hadde det litt verre enn meg :) Vi kjøpte noen drinks i baren på hotellet hennes og satt på rommet, vorset litt før vi dro til Lambada med en jente fra Norge som C kjente. Etterhvert kom endelig Emmeli :)) Vi tilbrakte hele kvelden på Club Hollywood hvor det var free drinks all night :) Møtte hennes koselige venner og vi hadde en riktig hyggelig kveld/natt. Var vel tilbake på hotellet i halv fem-tiden.

Dag 6: Vi sitter på Café Opera og skal straks videre for å kjøpe noe mat. Vet ikke hva kvelden bringer på, men ut skal jeg ikke. Er sliten... Begynner å bli gammel ;) Dilek er tilbake i Alanya, så vi skal møtes SNART. Og Yilmaz var på ambassaden i Ankara i dag og søkte om oppholdstillatelse, så nå er det overstått. Han ringte nettopp og sa at han kommer til Alanya kl 7 i morgen tidlig.

Ha en fin dag alle sammen! Hilsen fra herlige Alanya!

Ut på tur...

...Aldri sur. Bare sjuk! Formen er litt bedre i dag, så antibiotikaen gjorde underverker. Ørene smerter ikke like mye, jeg har stemme (en rar stemme, men det kommer i alle fall LYD ut) og jeg har ikke brukt riktig så mye tørkepapir i dag. *Sukk* Har brukt fire timer på å pakke kofferten, og til slutt kom tårene igjen. Jeg var utslitt av å sitte på golvet og rulle sammen klær. Ja, for jeg måtte rulle alt sammen for å kunne få plass i kofferten. Og den nye kofferten kunne jeg bare glemme. Den var aaaaltfor liten :( Så da ble det gammelkofferten likevel. Får 5 kg overvekt, men det får så være... Jeg er nødt til å ha med de tingene jeg nå har valgt ut.

Er så i svime, at det ikke har gått opp for meg at det kun er én time til jeg er på vei til flyplassen. Heldigvis går flyet direkte, så jeg satser på å sove fem timer i strekk. Det skjer selvfølgelig ikke, men det er lov å håpe. Så sliten som jeg er skulle det vel ikke være et så innmari stort problem, men så har man matservering, tax free, info-dritt over høytalerne, folk som skal på do, noe som alltid betyr at jeg må flytte meg, og jeg VEDDER på at jeg får MINST to skrikeunger foran meg som gauler halve veien til Tyrkia... Åh, sååå positiv jeg er om dagen, men det er jo SANT!! Dessuten er benplassen på SunExpress minimal, så jeg kommer garantert til å sitte ukomfortabelt og irritere meg over det. Føttene mine hovner alltid opp på flyturer, så jeg vurderer å kjøpe støttestrømper, men glemmer det så fort jeg har tenkt tanken :-/

Nok klaging. Skal lukke øynene og slappe litt av nå... Trenger vel ikke si at jeg gleder meg ufattelig mye til å ankomme leiligheten i morgen tidlig.

Turkey, here I come...

Antibiotika

I kveld begynte jeg på antibiotika... Håper at det blir rask bedring fram til i morgen, slik at jeg ikke kommer til å skrike av smerte på flyet når trykket i ørene blir for stort - og at jeg slipper å bruke en 1/2 dorull på å snyte meg hele veien til Antalya. Tablettene er ganske sterke, og jeg skal ta de fire ganger i døgnet. Har måtte tatt Paracet i dag også på grunn av høy feber. Stemmen har kommet delvis tilbake etter at jeg laget deilig nuddelsuppe i kveld. Nam! Smakte ikke et pøkk, men godt var det likevel ;)

Har sortert hva jeg skal ha med meg av sko, vesker, smykker, øredobber og sminke. Nå er det bare haugen med klær som må sorteres et par-tre ganger til, slik at jeg får plass i kofferten. Kjøpte en megalett koffert på Claes Ohlson for et par uker siden, så jeg kan ha med meg flere plagg enn tidligere ;)

Denne veier nesten ingenting. Bygd på luft og kjærlighet...

God påske!

Oppi all elendigheten har jeg glemt å ønske alle en

RIKTIG GOD PÅSKE!! :) Håper at dere får en fin høytid!