Google Website Translator Gadget

onsdag 27. april 2011

Alanya update!

Yes, så har jeg endelig tid til å blogge igjen. Har vært noen travle dager - uten at jeg skal klage. Det har skjedd så mye på denne korte tiden jeg har vært i Alanya. Nyter hvert eneste sekund av hver dag.

Dag 1: Jeg ankom leiligheten i 5:30-tiden, etter å ha gått opp fem etasjer med en 25 kilos tung koffert fordi heisen var i ustand. Der fantes det ikke elektrisitet. Hele leiligheten var mørklagt, og noen hadde brukt leiligheten uten tillatelse!! Det sto skitne rødvinsglass og gammel appelsinjuice på kjøkkenbenken, golvet var fullt av jord, i kjøleskapet lå det en kartong med vin og masse ølflasker. Balkongen så forferdelig ut. Oppe på badet var det knust en blomstervase, boblebadet var skittent, og det lå fullt av skittentøy utover gulvet, sengeklærne hadde blitt revet av sengene og dynene lå i en eneste stor krøll på alle fire soverommene. Jeg var sjokkert, og trist. Satte meg ned på sofaen i stua hvor det hadde blitt sølt rødvin og tårene presset på. Drømmen var blitt et mareritt. Jeg sendte sms til eierne, men det var altfor tidlig til å kunne forvente noe svar. Satt der i mørket i to timer før jeg tok tingene mine og gikk... Tok inn på Angora Apart Hotel hvor jeg har mine kjære venner, og her skal jeg bo resten av ferien.

Møtte Rita for lunsj på Green Beach. Kjempekoselig å se henne igjen etter 2,5 år!! Etterpå gikk vi hjem til henne og jeg fikk møte både Sükru igjen og deres datter Eva. De bor 50 meter fra meg, så det er enkelt å stikke bortover på besøk. Jeg tok en etterlengtet Adana Kebab på Angora før det var på tide å møte Marianne. Vi hadde masse å prate om :) Satt på Raza, og jeg spiste Iskender Kebab + Kadayif, drakk tyrkisk te og følte meg hjemme. En fantastisk følelse å være i Alanya igjen. Vi gikk til en butikk hvor Marianne har en kompis, der jeg kjøpte meg en jakke. Det er KALDT i Alanya, og jeg som bare har med meg sommerklær...

Dag 2: Våknet av at mobilen ringte. Det var Yilmaz. Han sto utenfor Angora!!!!!!!!!!! HJELPES!!!!! Jeg bare ¨what? hæ? hvor?¨ Han bare ¨surprise!¨. Shit, jeg møtte han etter fire måneder med verdens verste trøtte tryne... Det var et merkelig gjensyn, og jeg hadde et stort behov for å fortelle han hvilken idiot han har vært. Men Yilmaz var knust... Han gråt mye, for ingenting. Tok stadig til tårene i løpet av dagen. Det er tydelig at han har fått seg en psykisk knekk... Jeg visste ikke at han hadde det så vondt og slet så mye. Det var tungt å se han slik. Vi spiste frokost på Angora. Gözleme <3 Deretter stakk vi til sentrum og møtte Marianne. Vi hadde avtalt å klippe håret vårt på den nye frisørsalongen i sentrum: Bedhead. Yilmaz måtte jo bare bli med da... Jeg ble noen cm kortere på håret, og veldig fornøyd. De var utrolig dyktige, så bestemte meg allerede da for å gå dit minst én gang til. Gikk rundt i gaten med Yilmaz, møtte Rita og Sükru, spiste middag på Panderosa - anbefales! Senere spiste vi is og koste oss. Slutten av kvelden ble fantastisk...

Dag 3: Vi våknet seeent. Stakk til Café Opera og spiste en sen lunsj. Hadde en super dag sammen, gikk lang tur, spiste is igjen, så i butikker og shoppet litt. Lo masse sammen. Prøvde et smoothiested ved Migros. Nam!  Etterpå gikk Yilmaz og jeg til Ravza, for å hilse på Mehmet + spise deilig tyrkisk mat. Det ble Pilic Kavurma + Saksuka på meg. Åhhhh, endelig hjemme og kan nyte mat igjen... <3 Om kvelden leste jeg i min nye tyrkiske bok mens Yilmaz hjalp meg med å oversette. Det ble utrolig lite søvn...

Dag 4:  Yilmaz dro tilbake til Ankara. Han gråt igjen, og det var tungt å se han sånn. Jeg tok en taxi til Café Opera hvor jeg møtte Christine som nettopp hadde kommet til Alanya. Vi hadde lunsj der før vi gikk litt rundt i havnen, nøt solen, shoppet. Vi gjorde oss klar og begynte med middag på Café Opera før vi begynte på vår ville bar-til-bar-runde!! Besøkte Queens Garden, Lambada, Robin Hood, Club Istanbul og James Dean. Anbefaler ikke James Dean til noen. Fy faen, for noen vemmelige gutter som jobber der!!! Fikk det ene ekle tilbudet etter det andre. ÆSJ! Never again... Vi endte opp på Robin Hood igjen, og jeg er meget glad for at vi faktiski fant tilbake til våre hoteller at the end of the night... Lenge siden man har vært så full og hatt det så sinnsykt artig!!! :)

Dag 5: Dagen begynte litt tregt, men formen var ok... Møtte Christine som hadde det litt verre enn meg :) Vi kjøpte noen drinks i baren på hotellet hennes og satt på rommet, vorset litt før vi dro til Lambada med en jente fra Norge som C kjente. Etterhvert kom endelig Emmeli :)) Vi tilbrakte hele kvelden på Club Hollywood hvor det var free drinks all night :) Møtte hennes koselige venner og vi hadde en riktig hyggelig kveld/natt. Var vel tilbake på hotellet i halv fem-tiden.

Dag 6: Vi sitter på Café Opera og skal straks videre for å kjøpe noe mat. Vet ikke hva kvelden bringer på, men ut skal jeg ikke. Er sliten... Begynner å bli gammel ;) Dilek er tilbake i Alanya, så vi skal møtes SNART. Og Yilmaz var på ambassaden i Ankara i dag og søkte om oppholdstillatelse, så nå er det overstått. Han ringte nettopp og sa at han kommer til Alanya kl 7 i morgen tidlig.

Ha en fin dag alle sammen! Hilsen fra herlige Alanya!

torsdag 21. april 2011

Ut på tur...

...Aldri sur. Bare sjuk! Formen er litt bedre i dag, så antibiotikaen gjorde underverker. Ørene smerter ikke like mye, jeg har stemme (en rar stemme, men det kommer i alle fall LYD ut) og jeg har ikke brukt riktig så mye tørkepapir i dag. *Sukk* Har brukt fire timer på å pakke kofferten, og til slutt kom tårene igjen. Jeg var utslitt av å sitte på golvet og rulle sammen klær. Ja, for jeg måtte rulle alt sammen for å kunne få plass i kofferten. Og den nye kofferten kunne jeg bare glemme. Den var aaaaltfor liten :( Så da ble det gammelkofferten likevel. Får 5 kg overvekt, men det får så være... Jeg er nødt til å ha med de tingene jeg nå har valgt ut.

Er så i svime, at det ikke har gått opp for meg at det kun er én time til jeg er på vei til flyplassen. Heldigvis går flyet direkte, så jeg satser på å sove fem timer i strekk. Det skjer selvfølgelig ikke, men det er lov å håpe. Så sliten som jeg er skulle det vel ikke være et så innmari stort problem, men så har man matservering, tax free, info-dritt over høytalerne, folk som skal på do, noe som alltid betyr at jeg må flytte meg, og jeg VEDDER på at jeg får MINST to skrikeunger foran meg som gauler halve veien til Tyrkia... Åh, sååå positiv jeg er om dagen, men det er jo SANT!! Dessuten er benplassen på SunExpress minimal, så jeg kommer garantert til å sitte ukomfortabelt og irritere meg over det. Føttene mine hovner alltid opp på flyturer, så jeg vurderer å kjøpe støttestrømper, men glemmer det så fort jeg har tenkt tanken :-/

Nok klaging. Skal lukke øynene og slappe litt av nå... Trenger vel ikke si at jeg gleder meg ufattelig mye til å ankomme leiligheten i morgen tidlig.

Turkey, here I come...

Antibiotika

I kveld begynte jeg på antibiotika... Håper at det blir rask bedring fram til i morgen, slik at jeg ikke kommer til å skrike av smerte på flyet når trykket i ørene blir for stort - og at jeg slipper å bruke en 1/2 dorull på å snyte meg hele veien til Antalya. Tablettene er ganske sterke, og jeg skal ta de fire ganger i døgnet. Har måtte tatt Paracet i dag også på grunn av høy feber. Stemmen har kommet delvis tilbake etter at jeg laget deilig nuddelsuppe i kveld. Nam! Smakte ikke et pøkk, men godt var det likevel ;)

Har sortert hva jeg skal ha med meg av sko, vesker, smykker, øredobber og sminke. Nå er det bare haugen med klær som må sorteres et par-tre ganger til, slik at jeg får plass i kofferten. Kjøpte en megalett koffert på Claes Ohlson for et par uker siden, så jeg kan ha med meg flere plagg enn tidligere ;)

Denne veier nesten ingenting. Bygd på luft og kjærlighet...

onsdag 20. april 2011

God påske!

Oppi all elendigheten har jeg glemt å ønske alle en

RIKTIG GOD PÅSKE!! :) Håper at dere får en fin høytid!

Fortvilet

I stad satte jeg meg ned i sofaen og gråt. Tårene presset på, og jeg gråt i ren fortvilelse. Synes det hele er så urettferdig. Hvorfor får jeg ikke glede meg til ferieturer, slik andre gjør? Jeg har bestemt meg for å reise, med mindre jeg blir enda verre til i morgen. Da ringer mamma til legevakta og sender meg til undersøkelse. Jeg fatter ikke hva slags virus dette er! Her snakker vi ikke høysnue på grunn av pollen e.l. Har tatt av mine siste krefter, for å få sortert ut hvilke klær som jeg ikke kommer til å bruke i Tyrkia...og det ble mange. Flere plagg jeg ikke kan bruke fordi de er rosa. Fant ut at noen rosatoner passer til mitt røde hår, mens den nye rosa kjolen for eksempel så helt grusom ut :( Den er sånn neonrosa, og kledde meg overhodet ikke. Med det mørkebrune håret mitt ville den ha vært perfekt, for den satt perfekt på kroppen!! Flere andre kjoler skal jeg vente med til Marokkoturen i stedet. Regner med at det ikke blir så mye party på meg i Alanya likevel, siden jeg er så syk. Kan ikke rave rundt i gatene med influensa, slik at jeg påtar meg bronkitt, bihulebetennelse eller enda verre: lungebetennelse. Det skulle jo blitt riktig koselig!!! Trøsten er at Can Hospital ligger noen få hundre meter unna leiligheten, og jeg har registreringsnummer der etter at jeg bodde i Alanya, så det er fort gjort å ta turen bortover dersom jeg blir verre.

Har forøvrig ikke røyket på tre dager... Ikke fordi jeg har sluttet, men fordi det er fysisk umulig å ta seg en røyk uten å dø av hoste. Frister ikke.

*Sukk* I natt hostet jeg så mye at jeg kastet opp i 3:30-tiden. I dag har min snille mamma vært og kjøpt hostemikstur og nesespray med mentol. Foreløpig har ingen av delene hjulpet. Håper at det kan fungere på lang sikt...

Jeg er utslitt. Har enda masse greier igjen å ordne. Vil bare gråte hele tiden... JEG FORTJENER IKKE DETTE, FOR FAEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

ALANYA i morgen - eller ikke???

Formen er verre i dag. Jeg er helt tett i ørene, våknet opp totalt uten stemme og klarer nå å gjøre meg forstått med pipelyder. Har HØY feber og har ikke ork til å gjøre noenting. Før jeg liksom reiser i morgen, må jeg ha funnet ut hvilke klær og ting jeg skal ha med meg, pakket kofferten, betalt regninger, printet ut billetten, vært innom jobben for å signere egenmelding + skrevet kort til dåpen til Lena. Hva har jeg fått gjort i dag da? Ikke en dritt. Jeg er helt ødelagt... Dersom jeg ikke blir bedre til i morgen, så må jeg stikke bortover til legen og få en bekreftelse på at jeg er så syk at jeg ikke kan reise. Det er den eneste muligheten jeg har for å få tilbake penger for reisen og leiligheten.

Akkurat det samme hendte før Marokko-turen og Oslo-turen. Ligger det en slags forbannelse over meg eller hva??? Oslo-turen kunne jeg virkelig ha spart meg for. Vondt ble verre av å reise. I Marokko lå jeg sjuk i én av to uker :( Hva hender nå? Jeg er så i tvil. Har ikke lyst til å reise til Tyrkia når jeg er så sjuk som jeg er nå.

JA, jeg VET at jeg er jævlig negativ nå. Og så??? Har jeg ikke rett til å være det?? ALT må fuckes opp...!! Håper det finnes noen der ute som nyter at det går til helvete hver gang jeg skal gjøre noe positivt for meg selv...

Og Yilmaz: Slutt å les bloggen min 15 ganger i døgnet! Det begynner å bli veldig psycho-aktig...!!

tirsdag 19. april 2011

Jeg døøør...

Ok, kanskje ikke... Men det føles sånn ut :(( Jeg er så full av influensa at det gjør vondt å puste. Brystet knyter seg. Etter å ha vasket to maskiner med klær var jeg våt av svette. Fryser plutselig, tar Paracet og 30 min etterpå er det på'n igjen med svetting. Kroppen min er ødelagt :( Jeg lider :( Klarte ikke å sove i natt fordi jeg nøs konstant, så i hele dag har jeg sovet av og på, men langt i fra uavbrutt. Jeg hoster til jeg blir blå i trynet, for så å tørke snørr, ta nesespray og tørke mer snørr. Ekkelt? Ja, jeg føler meg i alle fall ikke sexy nå. Sår rundt nesa, så jeg blir seende flott ut i overmorgen når jeg sitter på flyet til Tyrkia. Så utrolig perfekt at jeg måtte bli syk akkurat nå som påsken kommer og jeg skal på ferie. Så takk skal du faen meg ha, du som har smittet meg med dette helvetes viruset!! :((

Nye kjoler + falske svin

Fikk min siste pakke med klær i dag. Hadde nesten glemt av at jeg hadde bestilt et par tunika-kjoler og en topp... Går litt i surr når man bestiller så mye som jeg har gjort i det siste! Storfornøyd med alle plaggene. Dette var første gang at jeg prøvde det nettstedet, så derfor handlet jeg bare noen få plagg. MEN jeg kommer garantert til å bestille mer senere... Betalte 447 kr totalt inkludert frakt. Det overlever man ;) Den ene kjolen er rosa, men jeg vet ikke helt hvor lekkert det er med rødt hår og rosa kjole... Da jeg bestilte kjolen var håret mitt brunt. Kom gjerne med deres synspunkter!


Han duden jeg møtte på fredag er tydeligvis ikke noe mer å tenke på. Virker som han ikke er singel, så jeg putter han i glemmeboka. På fredag virket han alt annet enn opptatt, for å si det sånn. Og han nektet for å ha dame... Men i følge noen hilsninger på fb-profilen hans virker det som sannheten er litt annerledes. Glad for at jeg gikk hjem til meg selv, og ikke lot meg overtale til noe annet!!!!!!!! Han var meget ivrig, men jeg var desto mer avvisende. Alkoholen fjerner mye fornuft, men jaggu har man ikke lært noe opp igjennom årene... For én gangs skyld kan jeg klappe meg selv på skulderen. Verre for hun dama hvis hun tror at han er en trofast type. Vet godt hvem hun er, og det gjør det hele enda verre. Men hva kan man gjøre... Hver gang jeg har forsøkt å hjelpe noen ved å fortelle hva typen deres driver med, så får jeg et slap in the face (ikke bokstavelig talt), så jeg har lært meg å bare holde kjeft og styre unna. Damer tror på det de vil tro på, og det går alltid i guttens favør. Hva skjer med at dama blir pissed off på budbringeren og ikke han som har gjort ugjerningen? Det kommer jeg aldri til å forstå... Anyway; Enough said. Jeg kommer ikke til å prate om det som skjedde på fredag. Bedre å late som om det aldri skjedde, og være glad for at det ikke skjedde mer. Så går man tilbake til å være som før; to tilfeldig forbipasserende sjeler som hilser på hverandre - hvis jeg gidder å hilse etter dette... Jeg har ikke tenkt til å forsøke å bli bedre kjent med han. Han er tydeligvis ikke noe å satse på.

Har blitt sjuk igjen. TYPISK at det skjer rett før en ferie... Jeg har feber, veldig vondt i halsen (noe jeg ikke bruker å ha, da jeg har operert vekk mandlene), smerter i hele ansiktet og i kroppen... Nyser hele tiden, og tørkepapiret har blitt min trofaste følgesvenn. Har nok med byturen på fredag å gjøre, for jeg var temmelig lettkledd og glemte til tider å ta på meg jakken + satte meg fast i snøhull kun iført en tynnnnnn strømpebukse. Kan selvfølgelig ha påført meg et virus også... God knows. Sukk... Måtte holde meg hjemme fra jobb i dag, da jeg ikke hadde vært til noen nytte. Det er tungt å puste og jeg er tett i brystet, så jeg ble utmattet bare jeg tok ned noen sokker fra snora. Har fri i morgen, men skal på tidligvakt onsdag. Får se hvordan det går... Ble akutt dårlig i går kveld, og det har eskalert i løpet av dagen. Tviler på at jeg kommer meg til onsdags morgen, men håper selvfølgelig på det!! Torsdag reiser jeg jo, og da skal alt være klart. Klær må vaskes, kofferten må pakkes, regninger må betales + diverse. HVORFOR må jeg alltid lide før jeg skal reise bort? Kommer til å sitte potte tett på flyet med vonde ører. Hate it!!

mandag 18. april 2011

Ny hårfarge 2

Nå har jeg fått den rødfargen jeg ønsket i utgangspunktet ;) I går så jeg ut som et stort varselskilt. I dag har jeg farget det ¨intens rød¨ igjen, men i et annet merke: L'OREAL Féria Préférence. Knallbra! Fargen ble jevnt fordelt i håret, dryppet ikke og shampoen som fulgte med var deilig :)




Så HURRA for Féria Préférence, og NEVER AGAIN Syoss!!!
Vil du at håret ditt skal se ut som det står i flammer? Kjøp denne crappy fargen... (På eget ansvar!!!)

Ups...

Jeg var ¨litt¨ uheldig med farginga av håret, så i stedet for ¨intens rød¨ endte jeg opp med SCREAMING RED. Håret er knallrødt på toppen, og mer brun-rødt i tuppene. Skikkelig fantastisk nice... I morgen tidlig blir det et nytt besøk på butikken, for å rette opp tabben. Etter litt mas, la jeg ut et bilde på Facebook hvor det viste seg at flere av vennene mine LIKTE hårfargen og mente jeg burde beholde den. Jeg vurderte det et øyeblikk, men NEI... Møtte Yilmaz på Msn for første gang på lenge. Han mente at jeg så ut som en vampyr... Hvit i trynet, blodrødt hår... Manglet bare hoggtennene :P

Forsøkte å ta bilder, men ikke noe bilde jeg tar med min crappy mobil kan reflektere den vanvittige fargen. Dette var det beste jeg fikk til (det er MYE rødere i real life!!!!!):

Nice? Neehh...


Ser nesten oransje ut på bildet, men det er R-Ø-D-T!!!