tirsdag 30. november 2010
Dag 09 – Min tro
Tro er personlig for meg, og ikke noe jeg snakker om ofte. For meg består ikke tro av religion i seg selv, men av alt som finnes rundt oss. Jeg tror på energier, sjelevandring, Gud, reinkarnasjon og et liv etter døden - både her og på et bedre sted. Jeg har selv sett og hørt nok til å være overbevist om at livet er mer enn bare dette. Jeg har sett hva varme hender kan gjøre, hva øyne kan se, hva en kropp kan føle og hva man kan se i drømmer. Jeg har opplevd hva det vil si å vite noe som ennå ikke er bevist, og hva bønn til engler kan gjøre.
De fleste dør og forsvinner i ¨lyset¨, andre blir reinkarnert (fødes på ny) i en annen kropp, mens noen blir hengende fast i livet hvor de en gang fysisk levde (ånder/energier/gjenferd hva enn du vil kalle det). Jeg praktiserte kristendom i ungdomsårene, og gikk på kristen videregående skole. Det gikk så langt at jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var ¨god¨ nok for de som var ¨mer¨ kristen enn meg. Nå tar jeg avstand fra livet jeg levde og er lykkelig over balansen jeg har i dag. Jeg tror på Gud - på min måte. Min tro er stor og fargerik. Når jeg var i Egypt fikk jeg innsikt i en gammel tro med mange hemmeligher og ubesvarte spørsmål som vi den dag i dag ikke har noe svar på. Jeg tror at alt har en sammenheng som vi mennesker ikke kan se.
Klartsynte (synske) mennesker kan se en relativ framtid som forandrer seg ut i fra valgene vi tar. De kan se hvordan vi har levd og hvordan vi er som mennesker. Min venn Tor-Arne har hjulpet meg mye, og på grunn av han har jeg lært mye om å åpne øynene for noe mer enn bare ¨dette¨. Nå jobber han som personlig healer for Madonna!! Ja, det er ikke tull. Vi jobbet sammen på sykehjemmet i flere år, og så drar han på Madonna-konsert i New York og plutselig drar han på besøk til Madonna i London, og vips jobber han for henne... Alt skjedde så fort, og jeg er så utrolig stolt av han!!!!!! At han har holdt ut alt han har vært igjennom, og at han finner styrke til å gjennomføre alt som kreves av han i hverdagen er imponerende. Senest for to dager siden fikk jeg sms om at han aldri glemmer meg... Det varmer et lite hjerte her nord. Han er et fantastisk menneske! Takk for alt du har vært for meg.
Jeg tror på de bibelske ordene: Tro, håp og kjærlighet. Jeg tror også på ondskap. Min tro er personlig, men nå har jeg delt den med dere. Takk.
De fleste dør og forsvinner i ¨lyset¨, andre blir reinkarnert (fødes på ny) i en annen kropp, mens noen blir hengende fast i livet hvor de en gang fysisk levde (ånder/energier/gjenferd hva enn du vil kalle det). Jeg praktiserte kristendom i ungdomsårene, og gikk på kristen videregående skole. Det gikk så langt at jeg hatet meg selv fordi jeg ikke var ¨god¨ nok for de som var ¨mer¨ kristen enn meg. Nå tar jeg avstand fra livet jeg levde og er lykkelig over balansen jeg har i dag. Jeg tror på Gud - på min måte. Min tro er stor og fargerik. Når jeg var i Egypt fikk jeg innsikt i en gammel tro med mange hemmeligher og ubesvarte spørsmål som vi den dag i dag ikke har noe svar på. Jeg tror at alt har en sammenheng som vi mennesker ikke kan se.
Klartsynte (synske) mennesker kan se en relativ framtid som forandrer seg ut i fra valgene vi tar. De kan se hvordan vi har levd og hvordan vi er som mennesker. Min venn Tor-Arne har hjulpet meg mye, og på grunn av han har jeg lært mye om å åpne øynene for noe mer enn bare ¨dette¨. Nå jobber han som personlig healer for Madonna!! Ja, det er ikke tull. Vi jobbet sammen på sykehjemmet i flere år, og så drar han på Madonna-konsert i New York og plutselig drar han på besøk til Madonna i London, og vips jobber han for henne... Alt skjedde så fort, og jeg er så utrolig stolt av han!!!!!! At han har holdt ut alt han har vært igjennom, og at han finner styrke til å gjennomføre alt som kreves av han i hverdagen er imponerende. Senest for to dager siden fikk jeg sms om at han aldri glemmer meg... Det varmer et lite hjerte her nord. Han er et fantastisk menneske! Takk for alt du har vært for meg.
Jeg tror på de bibelske ordene: Tro, håp og kjærlighet. Jeg tror også på ondskap. Min tro er personlig, men nå har jeg delt den med dere. Takk.
Need for an update!
Det har blitt dårlig med blogging de siste dagene, av den enkle gurnn at jeg har vært uten min kjære lap top :( Etter å ha lastet ned Flag Counter til bloggen, fikk jeg et spionprogram i maskinen. TAKK SÅ J..... MYE. Anyway, jeg måtte levere inn dataen på Elkjøp, slik at de fikk installert Windows 7 på nytt igjen og slettet faenskapet. I hele to døgn har jeg vært uten lap top :( Den stasjonære bruker mamma, så derfor har jeg ikke hatt mulighet til å skrive mye. MEN nå er jeg back...
Baby og jeg er venner igjen :) Han innså et par ting, han sa unnskyld for de stygge tingene han har kalt meg, og han møter meg på flyplassen i Antalya. Vi skal tilbringe ukene sammen i Alanya... Har leid leilighet i Oba/Tosmur, så alt er i boks.
Neste helg drar vi til Ankara, for å shoppe julegaver. Jeg elsker Ankara!! Det er et eldorado for meg med alle de stooore kjøpesentrene. Vi gikk beserk på AnkaMall de to gangene vi var der... Tror vi brukte tre timer inne i én butikk. I Ankara finner man virkelig noe for enhver smak. LITT annerledes enn i Alanya hvor jeg er lei av kopier og dårlig utvalg av tyrkiske merker. Skal blant annet kjøpe babyklær, og utvalget i Alanya er elendig på den fronten. Kom gjerne med noen tips dersom noen av dere mener noe annet...
Vi skal selvfølgelig bo hjemme hos familien til Baby mens vi er i Ankara. Det får greit for noen dager... I helgene bruker ikke Nazli (søsteren hans) bilen til å kjøre t/r jobben, så vi kan bruke den og farte litt rundt. Det blir deilig å slippe alle bussene hit og dit... Yilmaz har betalt flybillettene våre, så vi tar fly Antalya-Ankara i stedet for å sitte i 8,5 timer på en varm buss. Hva er det med tyrkere og varme på offentlige steder? Noen ganger svetter jeg som en gris på langdistansebussene i Tyrkia... Kvelende varmt. Æsj... Og spør man dem om å gjøre det kjøligere, regulerer de varmen i ti minutter før de peiser på igjen. Nok om det :D
Uten pc var jeg nødt til å finne på noe annet, så jeg har funnet fram klær jeg skal ha med meg, vasket flere maskiner med skittentøy, betalt regninger, fikset leilighet, kjøpt inn noen julegaver, ja rett og slett vært veldig effektiv. Hmm, nå enser jeg en liiiten grunn til at jeg ikke har fått gjort noe i det siste... Bruker dessverre altfor mange timer foran skjermen, så fra nå av skal jeg skjerpe meg. Skal i alle fall prøve...
Om fire dager drar jeg til Tyrkia. Kan ikke si at jeg kommer til å savne Norge... Er tilbake 21.desember, og skal jobbe i julen. Venter på svar angående studielånet, og forventer å få en tilbakemelding any day nå. Håper på å bli økonomisk uavhengig i en stund framover, for livet mitt er uutholdelig slik situasjonen er i dag.
Enough said. Ha en fin kveld alle sammen :)
Baby og jeg er venner igjen :) Han innså et par ting, han sa unnskyld for de stygge tingene han har kalt meg, og han møter meg på flyplassen i Antalya. Vi skal tilbringe ukene sammen i Alanya... Har leid leilighet i Oba/Tosmur, så alt er i boks.
Neste helg drar vi til Ankara, for å shoppe julegaver. Jeg elsker Ankara!! Det er et eldorado for meg med alle de stooore kjøpesentrene. Vi gikk beserk på AnkaMall de to gangene vi var der... Tror vi brukte tre timer inne i én butikk. I Ankara finner man virkelig noe for enhver smak. LITT annerledes enn i Alanya hvor jeg er lei av kopier og dårlig utvalg av tyrkiske merker. Skal blant annet kjøpe babyklær, og utvalget i Alanya er elendig på den fronten. Kom gjerne med noen tips dersom noen av dere mener noe annet...
Vi skal selvfølgelig bo hjemme hos familien til Baby mens vi er i Ankara. Det får greit for noen dager... I helgene bruker ikke Nazli (søsteren hans) bilen til å kjøre t/r jobben, så vi kan bruke den og farte litt rundt. Det blir deilig å slippe alle bussene hit og dit... Yilmaz har betalt flybillettene våre, så vi tar fly Antalya-Ankara i stedet for å sitte i 8,5 timer på en varm buss. Hva er det med tyrkere og varme på offentlige steder? Noen ganger svetter jeg som en gris på langdistansebussene i Tyrkia... Kvelende varmt. Æsj... Og spør man dem om å gjøre det kjøligere, regulerer de varmen i ti minutter før de peiser på igjen. Nok om det :D
Uten pc var jeg nødt til å finne på noe annet, så jeg har funnet fram klær jeg skal ha med meg, vasket flere maskiner med skittentøy, betalt regninger, fikset leilighet, kjøpt inn noen julegaver, ja rett og slett vært veldig effektiv. Hmm, nå enser jeg en liiiten grunn til at jeg ikke har fått gjort noe i det siste... Bruker dessverre altfor mange timer foran skjermen, så fra nå av skal jeg skjerpe meg. Skal i alle fall prøve...
Om fire dager drar jeg til Tyrkia. Kan ikke si at jeg kommer til å savne Norge... Er tilbake 21.desember, og skal jobbe i julen. Venter på svar angående studielånet, og forventer å få en tilbakemelding any day nå. Håper på å bli økonomisk uavhengig i en stund framover, for livet mitt er uutholdelig slik situasjonen er i dag.
Enough said. Ha en fin kveld alle sammen :)
mandag 29. november 2010
Dag 08 – Et øyeblikk
...som er spesielt for meg var 16.august i fjor på hotellet til Yilmaz, Sercan, Murat og Ali. De hadde kommet på besøk fra Ankara fordi Murat (min internettvenn i to år) ville møte meg. Jeg hadde bedt han om å ta med noen venner, siden jeg ikke hadde lyst til å møte han alene. Slik kunne vi alle møtes, ta en fest og henge sammen i ei uke. Marisol var selvfølgelig med som støttespiller, da det kun var meg og henne igjen. Alle chicksa hadde reist tilbake til Alanya, ferien var snart over og vi hadde hatt en fantastisk sommer :) Murat hadde maset på Yilmaz i flere dager om å pleeeease være med. Han har i ettertid fortalt hvordan flere tilfeldigheter gjorde at han til slutt sa ja, og ble med på tvang. Jeg har lyst til å fortelle dere historien om hvordan vi møttes, og om ¨øyeblikket¨ til slutt... :)
Første dagen (den 15.) møtte jeg opp Murat og Ali. Vi gikk til havnen, drakk brus og prata. Det var åpenlyst ingenting romantisk i fra min side, og jeg syntes Murat var direkte rar... Da jeg senere ble vist rundt på hotellet deres, kom Sercan og Yilmaz tilbake fra en gåtur. Yilmaz var RØD i kinnene. Jeg husker fortsatt at han sa ¨yaniyorum¨ (jeg brenner) og holdt seg på de røde kinnene... Han så ikke på meg. Skikkelig overlegen :( Og da gadd selvfølgelig ikke jeg å hilse på han... Vi avtalte å møte gutta på byen den kvelden; Marisol og jeg. Men etter en skikkelig heftig kveld på Angora endte det med at vi aldri kom oss til byen... Så Murat, Sercan, Ali og Yilmaz kom gående til Angora i stedet. Yilmaz har fortalt at dette var den kvelden hvor han møtte blikket mitt for første gang (noe jeg dessverre ikke husker :P) og tenkte ¨herregud, så nydelige øyne!!¨
Neste kveld derimot (den 16.) kom vi oss på vors til gutta. Vi drakk, hørte på musikk og lo sinnnnnnsykt mye! En fantastisk kveld var det. Yilmaz lå på sengen, og jeg sendte han noen blikk som han ikke enset. Plutselig så han tilbake, og jeg ble så flau! Etter en stund så jeg tilbake på han, men når han møtte øynene mine så jeg bort på Marisol i stedet. Hun bare ¨han ser på deg, han ser på deg, snu deg, han ser jo på deg!!¨ Når jeg snudde meg, så han på Sercan... Marisol bare ¨er det muuuulig, han så jo på deg!!¨ Han forsøkte senere å hinte til at jeg hadde fine øyne; Han satt foran meg og Marisol, og skulle studere øyenfargen vår. Så sier han: ¨dine øyne er finere enn Marisols¨. Jøss, for et kompliment... Jeg la ingenting i det, men i ettertid har han fortalt hvor fantastisk vakre øynene mine var...og at han hadde prøvd å gi meg et hint (som jeg ikke tok). Jeg snakket masse om han den kvelden. Veldig greit at de ikke forsto norsk... Vi hadde også flere turer inn på toalettet, for å snakke. Tror Marisol var passe lei av meg på slutten ;) Men hun motet meg opp, så når jeg kom tilbake fra toalettet forsøkte jeg å se på han... Og han møtte blikket mitt. Denne gangen så jeg ikke en annen vei, men vi holdt blikkontakten lenge. I dette øyeblikket kjente jeg sommerfuglene i maven. Det kriblet i kroppen og jeg ble dratt inn i blikket hans... Et hypnotisk og altoppslukende øyeblikk jeg aldri glemmer. Blikket var spørrende ¨hvorfor ser du på meg?¨ og interessert. Vi har i ettertid snakket mye om dette øyeblikket, og hvordan det forandret alt... Det var noe med auraen hans som trakk meg til han. Han hadde et stort smil, lo lett og hadde en hysterisk morsom latter. Han hadde bamsemage og jeg digget stilen hans. Han var avslappet og ganske likeglad til det meste... I følge han har jeg snudd livet hans opp-ned, og det er ikke vanskelig å skjønne når man ser på hvordan livet hans var før han møtte meg. Øyeblikket hvor øynene våre møttes er årsaken til at vi er sammen nå. Han syntes jeg var overlegen og trodde at jeg mislikte han fordi jeg tok bilder av alle, men ikke av han, og snakket til alle, men ikke til han. Hehe... Kan vel si at jeg ikke er særlig flink med flørting... :P
Dette var et øyeblikk... More coming up later ;)
Første dagen (den 15.) møtte jeg opp Murat og Ali. Vi gikk til havnen, drakk brus og prata. Det var åpenlyst ingenting romantisk i fra min side, og jeg syntes Murat var direkte rar... Da jeg senere ble vist rundt på hotellet deres, kom Sercan og Yilmaz tilbake fra en gåtur. Yilmaz var RØD i kinnene. Jeg husker fortsatt at han sa ¨yaniyorum¨ (jeg brenner) og holdt seg på de røde kinnene... Han så ikke på meg. Skikkelig overlegen :( Og da gadd selvfølgelig ikke jeg å hilse på han... Vi avtalte å møte gutta på byen den kvelden; Marisol og jeg. Men etter en skikkelig heftig kveld på Angora endte det med at vi aldri kom oss til byen... Så Murat, Sercan, Ali og Yilmaz kom gående til Angora i stedet. Yilmaz har fortalt at dette var den kvelden hvor han møtte blikket mitt for første gang (noe jeg dessverre ikke husker :P) og tenkte ¨herregud, så nydelige øyne!!¨
Neste kveld derimot (den 16.) kom vi oss på vors til gutta. Vi drakk, hørte på musikk og lo sinnnnnnsykt mye! En fantastisk kveld var det. Yilmaz lå på sengen, og jeg sendte han noen blikk som han ikke enset. Plutselig så han tilbake, og jeg ble så flau! Etter en stund så jeg tilbake på han, men når han møtte øynene mine så jeg bort på Marisol i stedet. Hun bare ¨han ser på deg, han ser på deg, snu deg, han ser jo på deg!!¨ Når jeg snudde meg, så han på Sercan... Marisol bare ¨er det muuuulig, han så jo på deg!!¨ Han forsøkte senere å hinte til at jeg hadde fine øyne; Han satt foran meg og Marisol, og skulle studere øyenfargen vår. Så sier han: ¨dine øyne er finere enn Marisols¨. Jøss, for et kompliment... Jeg la ingenting i det, men i ettertid har han fortalt hvor fantastisk vakre øynene mine var...og at han hadde prøvd å gi meg et hint (som jeg ikke tok). Jeg snakket masse om han den kvelden. Veldig greit at de ikke forsto norsk... Vi hadde også flere turer inn på toalettet, for å snakke. Tror Marisol var passe lei av meg på slutten ;) Men hun motet meg opp, så når jeg kom tilbake fra toalettet forsøkte jeg å se på han... Og han møtte blikket mitt. Denne gangen så jeg ikke en annen vei, men vi holdt blikkontakten lenge. I dette øyeblikket kjente jeg sommerfuglene i maven. Det kriblet i kroppen og jeg ble dratt inn i blikket hans... Et hypnotisk og altoppslukende øyeblikk jeg aldri glemmer. Blikket var spørrende ¨hvorfor ser du på meg?¨ og interessert. Vi har i ettertid snakket mye om dette øyeblikket, og hvordan det forandret alt... Det var noe med auraen hans som trakk meg til han. Han hadde et stort smil, lo lett og hadde en hysterisk morsom latter. Han hadde bamsemage og jeg digget stilen hans. Han var avslappet og ganske likeglad til det meste... I følge han har jeg snudd livet hans opp-ned, og det er ikke vanskelig å skjønne når man ser på hvordan livet hans var før han møtte meg. Øyeblikket hvor øynene våre møttes er årsaken til at vi er sammen nå. Han syntes jeg var overlegen og trodde at jeg mislikte han fordi jeg tok bilder av alle, men ikke av han, og snakket til alle, men ikke til han. Hehe... Kan vel si at jeg ikke er særlig flink med flørting... :P
Dette var et øyeblikk... More coming up later ;)
søndag 28. november 2010
Dag 07 – Min beste venn
Ok, jeg var litt i tvil om hvem jeg skulle skrive om... Ikke fordi jeg mangler en bestevenn, men fordi jeg i løpet av årene har hatt flere VELDIG GODE venner som jeg setter STOR pris på, men som nå bor så langt unna meg at vi sjeldent/aldri treffes. Kan nevne: Solgunn, Merete, Therese og ikke minst; Benedicte! Herlighet som jeg savner dere her jeg sitter nord i gokk :) Dere er alle mennesker som jeg vet er der, selv om vi ikke har mulighet til å treffes nå. Jeg kunne godt ringt Benedicte nå og skravlet i timesvis om hva vi har gjort i det siste. Det er slik ekte vennskap er... Marisol ble jeg kjent med i fjor sommer, og vi hang mer og mer sammen, da vi begge var stuck i Tyrkia i flere måneder. Det endte med at vi faktisk reiste nedover og feiret jul sammen :) Nå har jeg sagt flere ganger at jeg skal komme til Oslo på besøk, men jeg innrømmer å ha vært en dårlig venn som har prioritert Tyrkia-turer (til Baby) foran Oslo-tur :( Miss u girl!
MEN, det finnes én person som kjenner meg bedre enn noen. Vi møttes 1.skoledag i 1991, da vi begynte i samme klasse :) Det er nå 19 år siden jeg traff deg, Lena! Nesten et helt liv :) Du passet kattene mine når jeg var på ferie, du besøkte meg alltid når jeg leide Super Nintendo som var dritkult på den tiden :P Du skreiv alltid i skoledagbøkene mine, vi lekte med Barbie og spilte fotball sammen i fem-seks år. Selv om det var tider hvor vi hang med andre, tider vi kranglet og sikkert var sure på hverandre, så møttes vi igjen da jeg flyttet tilbake til Harstad i 2005. Vi begynte å henge sammen med resten av folka, du viste meg dine og Renés venner, vi ble en gjeng som gikk på byen to-tre ganger i uka :D Spilte biljard, Playstation, spiste middag... Du har gitt meg maaange gode råd og støttet meg hver gang jeg har vært i trøbbel. Du var den som ringte meg, stilte opp på døra når jeg ikke ville være sosial, inviterte meg med på alt mulig, selv i dårlige perioder hvor jeg sa nei hver gang. Du ga meg ikke opp :) Du er en utrolig sterk person, men jeg var der for deg også når du trengte meg. Nå har du stiftet familie med baby nummer to på vei, og du inkluderer meg så godt du kan. Jeg setter så stor pris på deg og beundrer den personen du er. Du er så irriterende positiv i tillegg til å være omtenksom og varm mot de du bryr deg om. Du har et stort hjerte. Man kan stole 110% på deg. Jeg håper at du forblir min venn for alltid :)
Må jo legge ut et bilde. Ja, jeg vet at du hater bilder, men det får så være :P
MEN, det finnes én person som kjenner meg bedre enn noen. Vi møttes 1.skoledag i 1991, da vi begynte i samme klasse :) Det er nå 19 år siden jeg traff deg, Lena! Nesten et helt liv :) Du passet kattene mine når jeg var på ferie, du besøkte meg alltid når jeg leide Super Nintendo som var dritkult på den tiden :P Du skreiv alltid i skoledagbøkene mine, vi lekte med Barbie og spilte fotball sammen i fem-seks år. Selv om det var tider hvor vi hang med andre, tider vi kranglet og sikkert var sure på hverandre, så møttes vi igjen da jeg flyttet tilbake til Harstad i 2005. Vi begynte å henge sammen med resten av folka, du viste meg dine og Renés venner, vi ble en gjeng som gikk på byen to-tre ganger i uka :D Spilte biljard, Playstation, spiste middag... Du har gitt meg maaange gode råd og støttet meg hver gang jeg har vært i trøbbel. Du var den som ringte meg, stilte opp på døra når jeg ikke ville være sosial, inviterte meg med på alt mulig, selv i dårlige perioder hvor jeg sa nei hver gang. Du ga meg ikke opp :) Du er en utrolig sterk person, men jeg var der for deg også når du trengte meg. Nå har du stiftet familie med baby nummer to på vei, og du inkluderer meg så godt du kan. Jeg setter så stor pris på deg og beundrer den personen du er. Du er så irriterende positiv i tillegg til å være omtenksom og varm mot de du bryr deg om. Du har et stort hjerte. Man kan stole 110% på deg. Jeg håper at du forblir min venn for alltid :)
Må jo legge ut et bilde. Ja, jeg vet at du hater bilder, men det får så være :P
Lena og Natalie :)
lørdag 27. november 2010
Another nightmare...
I natt sovnet jeg i 5-tiden, men allerede 1,5 time senere våknet jeg... Nå er kl 10 på formiddagen og jeg er fortsatt våken :( Yes, det var enda et mareritt, og jeg våknet nærmest i sjokk over det grusomme jeg hadde sett i drømmen. Til dags dato vil jeg påstå at dette er det verste marerittet jeg har hatt. Jeg var livredd fordi i marerittet var jeg i huset hvor jeg bor, og det hele var så vanvittig virkelig. Hver eneste detalj er klistet til minnet... For å ikke flippe ut, tok jeg opp telefonen og ringte Mr-you-know-who. Etterhvert følte jeg meg noe bedre, men så måtte han SELVFØLGELIG begynne å spørre om dette problemet vi har hatt i de siste ukene... Si meg, hva er poenget med å spørre om noe, for så å ikke gidde å høre på svaret? Er det ikke like greit å IKKE spørre? Samtalen endte med at han ropte og jeg la på røret, etterfulgt av diverse sms med drittslenging fra hans side. Så mye for å få meg til å føle meg bedre etter marerittet. Jeg fikk i alle fall tankene over på noe annet, men vil ikke påstå at det skjedde på en positiv måte. Herregud, så sliten jeg er! Så utmattet, fullstendig blottet for energi og overskudd, så oppgitt og LEI. Jeg har ikke noe å gi til noen... Skulle egentlig møte Lena en av disse dagene, men har ikke engang ringt henne. Jeg skulle hente ei flaske med drikke som står hos Monika etter festen forrige helg, men jeg har ikke tatt kontakt. Hun ringte, men jeg lå og sov - og ringte ikke tilbake. Jeg har ikke vært på jobb hele uka. Føler meg død innvendig...rett og slett. Ingenting gir mening. Forsøker å overbevise meg selv om noe annet, men jeg når ikke frem til meg selv! Å måtte høre fra den jeg elsker over alt på jord hvor forferdelig jeg er som menneske, hjelper ikke på. Jeg forsøker å strekke meg etter de få halmstråene som er igjen, men det går virkelig ikke rette veien nå :( Jeg er redd :(
I have a plan...
...and I'm going through with it. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves...
Dag 06 – Min dag
Ok, for de av dere som lurer på hvorfor jeg skriver Dag 04, Dag 05, Dag 06 osv: For seks dager siden startet jeg opp med en listeting hvor jeg hver dag skriver om et nevnt tema (se liste nedenfor)... :) Hadde ikke trodd at jeg kom til å holde ut så lenge som jeg har gjort, så dette går over all forventning.
Min dag: Tja, regner med at jeg skal skrive om hva jeg har gjort i dag, ikke om hva jeg skulle ønske at jeg kunne gjort, for da hadde jeg i alle fall valgt noe annet ;) Uhm... Skal vi se.
Jeg fikk ikke sove i det hele tatt i natt, så jeg sloknet i 11-tiden i dag formiddag. Stod opp igjen kl 16, dusjet og dro på REMA og handlet inn middagsmat (ribbe og lapskaus - Nam!) + godis. Fikk akkurat montert og installert den nye tv-en før X-Factor begynte :) Slang meg ned på sofaen med karamellfudge og Pepsi Max, heiet fram Atle, fikk med meg kveldens episode av Senkveld og ligger nå i senga. Jeg er så trøtt. Det var såvidt jeg ikke sovnet i nyhetspausen... Måtte virkelig kjempe for å holde øynene åpne. Så jeg har med andre ord gjort utrolig lite fornuftig, men har hatt en koselig dag :)
Hadde en noe interessant opplevelse under innstilling av tv-kanalene:
Jeg: Kabelen skal kobles i bakpå tv-en
Mamma: *Lete lenge bak tv-en* Ok, nå er den i.
Jeg: Er du sikker på at den er koblet rett?
Mamma: Selvfølgelig. Det var jo bare et hull å stikke den i...
Jeg: *Søke søke søke* Det kommer ikke opp noen kanaler...
Mamma: Det står jo ¨dette kan ta flere minutter¨, så du må sikkert bare vente litt...
*Etter et kvarter*
Jeg: Ehh, er du sikker på at du har satt kabelen i rett hull?
Mamma: Jaaa, sier jeg jo!!
Jeg: *Sjekker bak tv-en* Herregud, du har hengt kabelen fast i skruehullet!!!!
Så jeg satt altså i 15 minutter og ventet på at tv-en skulle fange opp signaler fra skruehullet.... Snakk om å leve i håpet :P Gamlinger og moderne teknologi; er det muulig, sier jeg bare...
Min dag: Tja, regner med at jeg skal skrive om hva jeg har gjort i dag, ikke om hva jeg skulle ønske at jeg kunne gjort, for da hadde jeg i alle fall valgt noe annet ;) Uhm... Skal vi se.
Jeg fikk ikke sove i det hele tatt i natt, så jeg sloknet i 11-tiden i dag formiddag. Stod opp igjen kl 16, dusjet og dro på REMA og handlet inn middagsmat (ribbe og lapskaus - Nam!) + godis. Fikk akkurat montert og installert den nye tv-en før X-Factor begynte :) Slang meg ned på sofaen med karamellfudge og Pepsi Max, heiet fram Atle, fikk med meg kveldens episode av Senkveld og ligger nå i senga. Jeg er så trøtt. Det var såvidt jeg ikke sovnet i nyhetspausen... Måtte virkelig kjempe for å holde øynene åpne. Så jeg har med andre ord gjort utrolig lite fornuftig, men har hatt en koselig dag :)
Hadde en noe interessant opplevelse under innstilling av tv-kanalene:
Jeg: Kabelen skal kobles i bakpå tv-en
Mamma: *Lete lenge bak tv-en* Ok, nå er den i.
Jeg: Er du sikker på at den er koblet rett?
Mamma: Selvfølgelig. Det var jo bare et hull å stikke den i...
Jeg: *Søke søke søke* Det kommer ikke opp noen kanaler...
Mamma: Det står jo ¨dette kan ta flere minutter¨, så du må sikkert bare vente litt...
*Etter et kvarter*
Jeg: Ehh, er du sikker på at du har satt kabelen i rett hull?
Mamma: Jaaa, sier jeg jo!!
Jeg: *Sjekker bak tv-en* Herregud, du har hengt kabelen fast i skruehullet!!!!
Så jeg satt altså i 15 minutter og ventet på at tv-en skulle fange opp signaler fra skruehullet.... Snakk om å leve i håpet :P Gamlinger og moderne teknologi; er det muulig, sier jeg bare...
fredag 26. november 2010
ATLE!!!
I kveld er det X-Factor og jeg sitter klistret til skjermen. Rekker akkurat å få lagt ut disse lekre bildene av min favoritt Atle Pettersen før vi får resultatet av utstemningen. ATLE er helt rååå!!! Helt ufattelig dyktig, har et stort talent som sanger og arist. Endelig har X-Factor tatt en ordentlig metal-og rockegutt inn i varmen, slik at Norges land kan se at man ikke trenger å synge pop for å bli en stjerne. Han smiler, og jeg smiler tilbake :D Han synger, og jeg bare nyter. Han er fantastisk... Atle; Du er en vinner, du er stor og du kommer til å bli større og større.
Abonner på:
Innlegg (Atom)