Death come near me - Draconian

Draconian - Bloodflower legendado

Sonata Nocturna - The Darkest Winter

Ord er ikke nok...

Livet mitt faller i grus... Jeg klarer ikke å gjøre noe med det... Vil bare ligge i sengen til jeg råtner bort. Klarer ikke lenger å ta på meg smilet, gå ut døren og late som ingenting. Alt jeg har motet meg opp til og sett fram til - er borte. Ingen jobb, ingen skole, ingen penger, ingen framtid. Det er som om jeg er dømt til å mislykkes i alt jeg gjør. HVORFOR :(( I en uke har jeg grått, dag og natt... Tårene kommer og går hele tiden. Jeg har ikke kontroll over dem. Har forsøkt å bite tennene sammen og være sterk, finne meg en jobb og fortsette å lese på skolen. Men etter brevet jeg fikk her om dagen, har jeg bestemt meg for å legge inn årene og gi opp... Ikke gidd å kommentèr om at jeg er sterk og ikke må gi opp. Jeg er så lei av de tomme ordene!! INGEN vet hva som skjer inne i hodet mitt bortsett fra meg selv. Ingen vet hvor jeg kommer fra, hva jeg har sett, hvordan jeg har levd eller hvem personen Elisabeth er. Dere vet bare det dere ser utenpå, men den personen er ikke hele meg. Jeg orker ikke mer :(( Jeg KLARER ikke mer :(((

Mortal Love - I Want to die

Plumb - I Can't Do This

Videohilsen

Når Yilmaz og jeg var på ferie langs Svartehavet, spilte vi inn en liten videohilsen som jeg skulle legge ut på FB og i bloggen. Dessverre filmet jeg oss feil vei :P Men nå har Yilmaz endelig fått fikset oss rett vei. Jeg får ikke til å vise videoen i sin originale størrelse her på blogspot :( Den er egentlig mye større og av mye bedre kvalitet når man viser den i ¨fullskjerm modus¨. Kanskje jeg gjør noe feil? Her er i alle fall vår forsinkede videohilsen fra Amasra:

In løøøv....

Takk Gud for Msn og Skype! Jeg lovpriser deg for at du skapte noen mennesker så smarte at de fant ut hvordan de skulle lage disse programmene ;) I går var det ekstra tungt å si ha det til Baby... Han gråt for alt og ingenting. Etter at han var ferdig med internshipet sitter han mye hjemme, og da er savnet sterkere. Klart jeg skjønner han, for har man ingenting annet å fokusere på blir alt så mye vanskeligere. Anyway, det endte med at vi sov sammen... På cam :) Vi sa god natt i hver vår seng, tittet på hverandre innimellom og smilte varmt inntil vi sovnet. Hver gang jeg våknet opp var han der, snorket og pratet i søvne ;) Det var herlig... Føltes nesten som vi var på samme sted. I sju-tiden koblet pc-en min seg ut. Han hadde sett at jeg plutselig ble frakoblet, og jeg våknet av at pc-en slo seg av. Vet ikke hva som skjedde... Overload kanskje :P Men det var fantastisk å sove ¨sammen¨. Jeg sov utrolig godt, litt mindre ensom.

Jeg elsker deg, Baby. Du er mitt alt <3 Snart slipper vi å ty til internett for å kunne se hverandre. Vi skal sove ved siden av hverandre hver eneste natt.

Influensa

Har ligget nesten hele uka og et evigvarende svette-fryse-svette modus. Trodde en stund at jeg hadde fått bihulebetennelse (som jeg alltid får i Tyrkia), men nei... Dette var nok en god, gammeldags influensa. Har ikke vært så elendig siden en gang på ungdomsskolen, da jeg lå i en hel uke med 40 i temperatur. I går våknet jeg opp uten stemme :P Kom bare hese lyder og piping ut av munnen. Etter noen kopper te og en eske med urtedrops gikk det bedre. I dag kjenner jeg at kroppen min begynner å komme seg, så et par dager til nå og jeg er frisk som en fisk :) Sikkert ikke noe morsomt å lese om hvor syk jeg er/har vært, men jeg må få klage litt :P Skoleoppgaven ligger på gulvet og støver ned. Jeg har ikke hatt nok hjernekapasitet til å skrive siste delen, men tar det i morra :P I dag gidder jeg ingenting... Bare å hive på med nesespray og håpe på bedre tider.

Har sett på UDI sine hjemmesider om de JÆVLIGE reglene for familiegjenforening og oppholdstillatelse i Norge. Man må ha jobbet i minst et år og det året ha tjent 225 000 NOK, ellers kan man ikke søke. Så hvis man får seg en jobb, må man altså først jobbe i et år for å kunne søke... Dessuten vil 225 000 NOK tilsi full stilling, så det hadde ikke blitt mange Tyrkia-turene i løpet av et år. I tillegg er søknadsfristen opptil 14 måneder... Dvs at først må jeg flytte til en storby hvor jeg kan få meg 100% stilling, noe som tar tid... Og så må jeg jobbe i et år før Yilmaz kan søke og deretter vente i opptil 14 måneder på svar... Seriøst, er de folka helt skada eller? Hva tenker de når de setter seg ned og skriver disse kravene? Og det strammes inn år etter år... Så til slutt stoppes vel all innvandring til Norge. De eneste som får oppholde seg i landet er terrorister, nazisympatører og andre kriminelle, i tillegg til en del kvoteflyktninger som myndighetene har påtatt seg å ta i mot hvert år. Vi håper og ber om at Yilmaz kommer seg inn på en av skolene, aller helst her nord, og får studentvisum. Det er vår eneste sjanse til et normalt liv. Jeg leste også om at etter han får hatt en type oppholdstillatelse her over ni måneder kan han søke om familiegjenforening med meg mens han venter på svar i Norge :) Noen masterstudier har et år med norsk i forkant, så studietiden veksler fra to til tre år. I løpet av den tiden har jeg selvfølgelig blitt ferdig med utdannelsen og vi har giftet oss. Dette er den beste muligheten for oss. I dag har jeg sverget ovenfor Yilmaz at dersom han ikke får skoleplass, så tar jeg kofferten og flytter til Tyrkia, for godt. Ingen ville vel blitt særlig overrasket dersom jeg gjorde det, og nå har jeg lovet han det på tro og ære. Så om ni-ti måneder er vi sammen - for alltid. Så er det opp til myndighetene å velge hvor vi skal få lov til å dele dette livet.

Snufs...

Nys, host, hark, BLÆH... Kjenner at jeg er på vei rett inn i dette årets influensa. Gjett hvem som lever på nesespray og ser på temperaturmåleren og paracet som sin beste venn? :(( Har en sterk mistanke om hvem som har smittet meg *kremt* Jeg er et av de menneskene som blir syk bare man snakker om sykdom... Immunforsvaret mitt er ikke særlig sterkt, og i hektiske perioder som nå virker jeg som en magnet på alle slags basselusker. PERFEKT timing, siden jeg denne uka skulle slappe av hjemme og gjøre mye skolearbeid. I dag har jeg sittet med en skoleoppgave i TI timer!!! Stirret på skjermen, skrevet noe, slettet det, skrevet noe, slettet det atter en gang... Noen ganger har jeg vært fristet til å rive meg selv i håret. Hjernen min fungerer rett og slett ikke. Det er helt tett i hodet og øynene føles ut som om de skal sprette ut av skallen. Jeg har vondt i muskler og lymfekjertler, og hverken luktesansen eller smaksløkene mine er noe tess. Fikk til slutt skrevet ferdig den første oppgaven, så nå har jeg bare to igjen... Jippi :( Får skrive resten i morgen, for det er fullstendig overload i topplokket og ingenting fornuftig å hente.

Baby hadde sin siste arbeidsdag på flyplassen i dag, så nå er internshipet over :) Det tar visst læreren fem uker å lese igjennom rapporten hans, men han skulle prøve å prioritere den... Jeg håper da virkelig det, siden han egentlig skulle søke på skoler før jeg reiser dit. Søknaden på den ene skolen skal være inne før 1.nov, så jeg er spent på hva som skjer... Selvfølgelig må det alltid være et eller annet pes. Ingenting går smertefritt i livet til Elisabeth. Jeg lurer på hvilken satan det er som alltid fucker til for meg... Den dagen jeg finner'n er det over og ut! I begynnelsen så Yilmaz på det hele som en fleip, men nå tror han sterkt at jeg er preget av uhell. De merkeligste ting skjer, og som regel på én gang... Og når man tror at det ikke kan bli verre, så blir det jaggu meg det. Greit at jeg ler av det, men av og til er det utrolig frustrerende. Jeg må alltid jobbe tre ganger så hardt sammenlignet med de rundt meg... Jeg lurer på hvorfor det er slik. En dag får jeg vel svaret.

Til slutt må jeg si at Luftslottet som sprengtes var overraskende bra. De to første filmene var groteske, og jeg tvang meg igjennom dem... Likte dem ikke. Men den tredje filmen var bra. Mindre vold og brutalitet. Jeg skulle så ønske at den fjerde boka var ferdigskrevet og at det kom en fjerde film, slik at man fikk vite hva som skjedde videre... Men forfatteren kom seg dessverre aldri så langt.

I ettermiddag kom postmannen på døren med pakke til meg :) En stor eske fra GO123. Den slankekuren som jeg brukte i fjor og mistet masse masse kilo med. Jeg har ikke hatt råd til å kjøpe en ny rasjon, men nå har jeg altså gjort det... Så jeg starter i morgen. Blir spennende å se om det er like effektivt denne gangen ;) Anbefaler GO123 til alle som sliter med ekstra kilo. Jeg fikk metthetsfølelse etter hvert måltid, hadde aldri treg mage - GO123 består av fiber, fiber og atter fiber - og shakene smakte godt! Det gjorde meg ingenting å bare drikke i tre uker. Andre lignende kurer har aldri fungert på meg... Jeg klarer ikke én dag med kurer eller barer fra helsekostbutikken. GO123 har alt. Nå har det kommer barer også, så jeg er veldig spent på å prøve de nye produktene.

Link til nettsiden:

http://go123.no/

Miss you Baby...