A star has died...

Åpnet nettleseren i dag og så nyheten: Whitney Houston er død. Hun har slitt med narkotikamisbruk i mange år, men man tror jo gjerne at stjernene varer evig. Først Michael Jackson, nå Whitney... De artistene som formet musikken når jeg vokste opp. Whitney var mitt store idol. Jeg tilbrakte utallige timer på jenterommet med ¨The Bodyguard Soundtrack¨. Hun var vakker, og hadde verdens flotteste stemme. Jeg beundret henne, også i nedturene, og heiet på henne i oppturene. Nå er hun død, og jeg kommer til å minnes henne i dag ved å atter en gang høre på låtene hennes.

To kvelder før hun døde sang hun ¨Yes, Jesus loves me¨. Tilfeldig?

Du kommer ALDRI til å bli glemt. Hvil i fred.

Where r u????

Hva skjer med at så mange har sluttet å blogge? Ikke moro å logge inn og sjekke venners oppdateringer siden sist: Null eller blogg slettet. *Sukk* Siden jeg har blogspot, og ikke blogg.no, er bloggen min mye mer privat og har færre lesere. Ikke lett å finne nye blogger å lese heller, for jeg vet ikke helt hva annet enn sminke og litt trening jeg egentlig er interessert i. Liker å lese venners blogger, siden jeg vet hvem de er :P Ikke gøy å blogge selv når man ikke kan følge med på andre samtidig. Dersom noen av dere har eller har fått dere blogg som jeg ikke vet om, si gjerne i fra :D

Sitter forøvrig og gjør ingenting. Yilmaz hadde muntlig eksamen i dag, og er på senvakt på sykehjemmet nå. Har vært alene i dag og gjort en hel masse nothing. Er skikkelig forkjølt og sliten... Klarte å få en sprekk midt i underleppa og det svir som fy :( Hate when that happens... Nyser hele tiden, så den bare åpnet seg og begynte å blø. *Sukk, igjen*

Er forresten ei lucky bastard som ankommer Alanya sånn cirka nå. Ikke misunnelig i det heeeele tatt, Karen. No way! Skulle gitt mye for litt Alanya-atmosfære nå... Håper dere får en fabelaktig fin dag der :) Regner med at du ikke klarer å reise tilbake til Marmaris i morgen, men ok ;)

Dyreplageri

Som noen av dere kanskje har fått med dere, så er jeg veldig glad i dyr. Og jeg forsøker å øke bevisstheten rundt dyrs rettigheter ved å blant annet publisere mine egne og andres erfaringer på min Facebookside. Av og til kommer det noen sjokkerende nyheter som får meg til å grøsse langt inn i sjelen... Det vrenger seg i magen når jeg legger ut link til denne siden, men vær så snill å åpne den og LES!!! Når skal grensen for dyreplageri nås? En svensk dame pinte i hjel 38 stakkars kattunger ved å putte dem i fryseren og ignorere skrikene deres til de døde, og fikk ikke fengselsstraff fordi ¨hun ikke hadde til hensikt å plage dyrene¨. Hva kaller domsstolen dette hvis det ikke er dyreplageri??? Prøv å putt 38 mennesker inn i fryseren og se om dere fortsatt lar et så ondt menneske gå fri!!!!!!! Dyr fortjener å ha rettigheter på linje med mennesker når det gjelder overgrep, mishandling, tortur og drap. INGEN uskyldige dyr i denne verden fortjener å lide skjebner som denne. De kan føle sorg, frykt og ikke minst: SMERTE. De fortjener å bli elsket og tatt vare på. Av og til klarer ikke et menneske alene å ta vare på dyret/dyrene sitt/sine, men det finnes da steder hvor man kan søke hjelp. INGENTING skal kunne forsvare en slik handling. Drap mot dyr = Fengselsstraff, ikke en bot på 6000 kr. Skulle likt å se en svensk domsstol la en massemorder gå fri, når det gjelder drap på andre mennesker. Hvorfor setter vi menneskene oss selv så innmari høyt? Hva får oss til å tro at vi er mer verdt enn dyr? Vi ER dyr. Men vi er hverken de største eller de sterkeste. Vi skal liksom være de klokeste... Da burde vi være kloke nok til å kunne behandle dyrene med den respekten de fortjener.

Jeg er så SINT og så KVALM. Her er linken:

http://www.dagbladet.no/2012/02/09/nyheter/innenriks/dyreplageri/20146981/

Shoppingggg!

Har i dag fått oppleve en helt ny verden på Netthandelen.no Helt utrolig hvor mye jeg har shoppet der, bydd på ting jeg bare kunne drømt om å kjøpe tidligere pga prisen, og gleder meg nå vilt til alt sammen kommer nordover om ei drøy uke! Har blant annet kjøpt meg rosa superundertøy, elektrisk massasjeboks for å ha føttene på (blir varme og alle punktene blir massert) og et vanvittig fint 18-delers manikyr-og pedikyrsett. Det inneholder alt man trenger for å bli kvitt hard hud under beina uten noe stress, og hver del har sin funksjon. Man bare putter på den delen man trenger, og slår på apparatet (som er elektrisk). Det filer og pusser i alle retninger og med alle slags redskaper... Og så er det rooosa ;) Har drømt om elektrisk salt-og pepperkvern også, men de er så dyre. Vil ha de som er metallic og elegante. Fant to dyprøde metallicfargede som passer perfekt til kjøkkenet. Alt av toastjern, vannkoker, brødrister osv som jeg har, er i samme farge. Fikk begge to for en 100-lapp. Måtte kjøpe meg noe sminke da; En to-etasjers sminkekoffert med rouge, kajaler, øyenskygger, leppestifter, masse børster, neglelakk osv til 176 kr. En velfylt koffert! Har tidligere kjøpt et øyenskyggesett fra E.L.F, men dette er altså en hel koffert med alt mulig oppi. Skal ta bilde av pakken når den ankommer, så dere får se hva jeg kjøpte ;) Nå blir det lenge til neste gang jeg stikker innom en auksjon. Av og til må man unne seg noe.

Yilmaz er på jobb, så jeg har hatt hele dagen for meg selv. Er stort sett alene uansett, siden han har så mye å gjøre, men godt å ha leiligheten helt alene.

Ellers er jeg fortsatt i tankeboksen... Begynner også å grue meg til EEG-testen 21.feb :( Står i skrivet at de skal feste masse greier til hodet mitt, og de skal registrere hjerneaktiviteten min i 20 minutter. Totalt tar alt 60 minutter... Det er leeenge for en undersøkelse. Jeg har jo ikke selv bestilt denne timen eller ønsket det, men dette er noe jeg MÅ gjøre for at psykiateren skal kunne sende inn bivirkningen jeg hadde av Wellbutrin Retard (min siste antidepressiva...), slik at jeg blir registert som en av de FÅ som har opplevd krampeanfall. Men først må de være sikre på at jeg ikke har epilepsi, så derfor må jeg ta denne undersøkelsen. Er ikke vant til sykehus og holder meg helst lengst mulig unna, så derfor blir jeg småstresset. Det kommer sikkert til å gå bra, men det finnes alltid den snikende tanken ¨hva om...¨

Nei, nå skal jeg legge meg på sofaen, nyte dagens vellykkede handel og se en episode av Once upon a time. I kveld er det også premiere på Alcatraz folkens. Anbefales!

Alanyyyya

Hvem av dere jenter skal til Alanya i vår/sommer? Eventuelt hvor lenge? :)

Vårt stamsted i Alanya 2009. Ps! Gult er kult ;)

Jeg vil se alle jentene igjen!

Kjøre taxi!

Spise sure appelsiner :S

 

Ja, til og med lide meg igjennom noen timer på Queens ;)

Ha sløvekvelder på stranden---

...og ikke fullt så sløve kvelder (sorry, Emmeli :P)

Spise ekte tyrkisk mat.

Sist, men ikke minst vil jeg ligge her og grille meg:

Kleopatrastranden...



A lot on my mind

Noen av dere er kanskje forvirret over hva som egentlig hendte, siden alt gikk så bra... Jeg kan ikke fortelle detaljer fordi det er komplisert og privat. Men jeg kan si at jeg har MYE i tankene. Valget jeg er nødt til å ta, kommer ikke til å bli enkelt. Men jeg er nødt til å gjøre det... Av og til må man ofre noe eller noen for å få det bedre i livet, og det er akkurat en slik situasjon jeg er i nå. Jeg er veldig ulykkelig. Ikke på grunn av depresjonen, at jeg hadde en nedtur e.l. Nei, dette er menneskeskapt. Ikke av meg, men av noen andre. Det skjedde noe for et par uker siden, ikke noe ekstraordinært, men noe som gjorde at glasset ble fullt. Jeg orker ikke, gidder ikke, klarer ikke mer. Det er nok nå... Det har foregått for lenge, vært altfor skadende for meg, og her jeg står i dag føler jeg at jeg ikke lenger vet hvem jeg selv er. Jeg har et sterkt behov for å være fri igjen. Være alene. LEVE. PUSTE. VÆRE LYKKELIG. Det er så tydelig hva som er bra for meg og hva som ikke er det... Likevel er jeg redd for å ta feil avgjørelse, og ende opp enda mer lykkelig enn hva jeg er nå. Følelsene og fornuften samhandler dårlig. Jeg visste at det ikke kom til å bli enkelt etter at jeg satte livet mitt på hold for kjærligheten. Men nå synes jeg ikke lenger at det er verdt det... Har fått mange gode råd i det siste, fra noen jeg ikke hadde forventet det fra. Men er desto mer takknemlig. Jeg VET hva jeg må gjøre, men jeg har tusen unnskyldninger for å ikke gjøre det... Faktisk har jeg aldri måttet ta en så vanskelig avgjørelse før...

Nå om dagene gjør jeg ingenting. Har ikke vært utenfor leiligheten på over to uker nå... Leser litt, sitter på nettet, lager meg noe enkelt å spise, for så å sove 12 timer i strekk... Er småsyk, konstant kvalm og dårlig i magen. Hver gang jeg spiser får jeg halsbrann og kaster opp. Jeg svimler, ryggen begynner å gjøre vondt igjen, og forkjølelsen er tilbake. Ja, jeg har nettopp vært syk i en måned, men det er ingen nyhet at jeg nesten ikke har immunforsvar. Og nei, jeg er ingen hypokonder :P Alt stresset gjør meg syk. Jeg har vært svak hele livet, og det har sine naturlige årsaker som jeg ikke orker å gå inn på nå :( Poenget er at hvis jeg hadde kommet inn i treninga igjen, begynt å gå turer i alle fall, så hadde jeg kanskje begynt å tenke litt klarere og fått litt energi igjen. Men det er -22 grader ute, og kulden biter i ansiktet etter 2-3 minutter på verandaen med en røyk... Jeg vil bare sove og sove og soooove... Vet at det ikke kan fortsette på dette viset, så jeg er NØDT til å ta en avgjørelse. Og når jeg tar avgjørelsen, uansett hva den måtte bli, så skal jeg gå 100% inn for det. Jeg kan ikke fortsette å vingle fram og tilbake i livet, uten mål og mening. Jeg hadde et mål, en drøm, men likevel et mål, og jeg trodde at det skulle bli til virkelighet... Men nå har det hendt så mye at jeg ikke lenger føler at dette var det rette for meg. Jeg er full av tvil... Og jeg vil ikke fortsette å være ulykkelig kun fordi det er enklest slik. For dersom jeg velger å dra, så vet jeg at det kommer til å bli veldig komplisert, og at en viss person kommer til å lage livet mitt til et levende mareritt. Men det gjør jo personen nå også, og er årsaken til at jeg har det så jævlig som jeg har det... Og jeg kan ikke skylde på personen i all evighet. Jeg er nødt til å ta ansvar for min egen lykke, mitt eget liv, og gjøre noe med det... Men det hadde vært så godt å kunne hatt en venn her som kunne hjulpet meg. Problemet er at jeg ikke tør å fortelle dette til noen :(

For et utrolig tragisk blogg-innlegg. Vedder på at halvparten av dere datt ut etter første avsnitt :) Men jeg er nødt til å skrive det et sted, siden jeg ikke tør å ringe til noen eller be om hjelp.

Bestilte meg forresten en genser fra Ellos her om dagen... Den burde komme i posten any day nå. Ønsket meg den i fjor, men de ble så fort utsolgt. Men nå hadde de altså fått den inn igjen... Gleder meg til å bruke den:

*Perfekt for kalde dager*

Svar til anonym

Treningsvideoen lastet jeg ned via torrentz.com, men du kan kjøpe den for 39 kr herfra:
http://biit.no/Jillian-Michaels-30-Day-Shred-DVD/dp/B002RNOS2Y
Hvis du bare ville ha link for å se et utdrag av videoen, så er treningsøkt 1 å finne på denne YouTube-siden: http://www.youtube.com/watch?v=1Pc-NizMgg8

Håper at det var til hjelp :)

Did you smile today?

Today...
Give a stranger one of your smiles.

It might be...
The only sunshine he sees all day.

Things to do today...

Å åpne seg for noen

Hadde en god ¨samtale¨ i dag med en spesiell person. Jeg kan dele en del følelser på bloggen, men i real life holder jeg så mye tilbake. Og jeg deler ALDRI noe dypt med venner... Ringer aldri, skriver aldri... Inntil i dag. Jeg fortalte en person jeg stoler på, om hva som foregår og hvordan jeg egentlig har det. Men jeg strakte ut en hånd i dag, og det gjorde meg utrolig godt. Så TAKK til deg som pratet med meg, brydde deg og ga meg gode råd. Du sa ikke det jeg ¨trengte¨ å høre, men det som var nødvendig å si. Jeg vet nå hva jeg er nødt til å gjøre... Spørsmålet er bare om jeg klarer.

Tusen takk for at du finnes <3 Jeg er så glad for at jeg klarte å åpne meg litt i dag... Så lenge man åpner seg til den rette personen, er det ikke ille. men jeg har tidligere fortalt ting til ¨venner¨ som senere har blitt brukt i mot meg. Ikke alle fortjener å vite... Og langt i fra alle bryr seg om dritten du bærer med deg. Altfor mange finner bare en unnskyldning for å ha mer å sladre om neste gang de møter sine andre venner. Det er lenge siden jeg har åpnet meg for noen... Har egentlig mistet håpet fullstendig på at noen faktisk bryr seg om hvordan JEG har det. Men det fikk jeg bevist i dag. Jeg setter så stor pris på deg <3