Nå er det fire dager igjen til jeg skal møte min kjære tyrker på Gardermoen flyplass. Nervene begynner virkelig å vise seg. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn å kunne holde rundt han igjen - og aldri mer måtte gi slipp på han. Ingen flere triste avskjeder. Ingen måneder med nedtelling til neste møte. Er det virkelig sant? Kan min sørgelige skjebne som ensom grinebiter endelig ha snudd? Jeg klarer ikke å forstå at noe så fantastisk kunne skje med meg. Snakket med Yilmaz i går, og jeg fortalte han hvor redd jeg er for at noe skal gå galt... Alt i fra at de sier på ambassaden at det har skjedd en feil, at han ikke får oppholdstillatelse likevel, til at han ikke rekker flyet eller at noe eller noen kommer til å hindre han i å stille opp på norsk jord. Paranoid? Nei, bare snakker ut i fra et drøss av dårlig erfaring. Han er nervøs han også... Alt har gått så mistenkelig greit. Herregud, jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte! Så snill, så trofast, ingen løgner, ikke noe falskhet, bare Yilmaz. Han er ekte, på godt og vondt. ENDELIG fant jeg en mann, uten mørke hemmeligheter, uten psykopatiske trekk, uten galskap. Fy søren, jeg har møtt på min del av assholes. Yilmaz var den jeg ville ha. Jeg visste det fra første gang øynene våre møttes en augustdag for to år siden. Ville ikke innrømme det ovenfor meg selv den gangen, men ingen får noensinne fått meg til å føle noe slikt som jeg følte den kvelden. Ingenting skjedde. Jeg holdt følelsene mine inni meg - lenge. Kjærligheten har vokst. Vi har opplevd oppturer, men også mange nedturer. Jeg har virkelig slitt med å skulle stole på han etter mitt forrige forhold. jeg var underkuet, mishandlet, skeptisk til alt han sa og alt han gjorde, og jeg testet han til det uutholdelige... Nå er alt ¨in the open¨, alle kortene på bordet. Han vet alt om min fortid, om mine tanker og mine følelser. Om han forstår alt, er en annen sak. Men han vet - og han sier at han forstår. Jeg ser hver dag hvor inderlig han går inn for å vise meg at han virkelig elsker meg, og det gjør meg utrolig glad. Nå slapper jeg av, tviler ikke mer... Jeg bare nyter å kunne elske han uten å være redd for at han skal forsvinne. Han er min. Min vakre. Min kjæreste. Om fire dager møtes vi igjen - i Norge. SINNSYYYYKT!! Det er det VIKTIGSTE i livet mitt nå. Det ENESTE som betyr noe. Jeg lander nok på jorden tidsnok, klar for virkeligheten igjen. Bare la meg nyte disse dagene i lykkerus.
Neste lørdag (dagen etter vi har kommet til Harstad), skal vi til Maria om kvelden. Det blir en sammenkomst der, og med forrige sammenkomst friskt i minnet gleder jeg meg masse til lørdagen allerede :) Går nok ikke like heftig for seg denne gangen. Bare koselig. Gleder meg til å introdusere Yilmaz for noen av vennene mine :) Etter alt han har hørt og sett, så er det nesten som han kjenner de litt fra før av. Jeg skulle forresten legge ut noen bilder fra forrige lørdag, men siden lap top-en min er midlertidig uten strømforsyning, så får det drøye til i morgen.
Good night peepz. Håper at dere har hatt en fabelaktig helg :)
mandag 6. juni 2011
2 år med blogging
I dag sjekket jeg statistikken over hvor mange som har lest bloggen min i løpet av de to årene med Blogspot. I begynnelsen skrev jeg kanskje annenhver måned, med andre ord utrolig dårlig på å oppdatere... Men likevel utrolig overrasket over hvor mange som har giddet å klikke seg inn på bloggen min! Sikkert mange som har havnet her ved et uhell, men har også fått en del hyggelige overraskelser og hyggelige kommentarer i løpet av mine to år med blogging.
Antall lesere siden mai, 2009:
Norge 14 545
Tyrkia 2 477
Sverige 1 276
USA 426
Danmark 415
Thailand 142
Tyskland 113
Sveits 60
Storbritannia 47
Nederland 42
Antall lesere siden mai, 2009:
Norge 14 545
Tyrkia 2 477
Sverige 1 276
USA 426
Danmark 415
Thailand 142
Tyskland 113
Sveits 60
Storbritannia 47
Nederland 42
søndag 5. juni 2011
WIIIIIIIIIIIIIIII!!!!!!!!!!!!
Slik lyder det i hodet for tiden... Holder konstant på med noe, finner ikke ro i kroppen, er overaktiv og løser verdensproblemer samtidig som jeg steller huset i stand til min kjære kommer ;) Etter to døgn uten søvn, sovnet jeg i morges og våknet ved 17:30-tiden. Bestilte nye mobiler til hele familyen, da alle har begynt å fuske... Nå om dagen bruker jeg en NOKIA 3310 eller noe fra gaaamle dager, da min elskede Ericsson valgte å dø helt plutselig. Har funnet meg den splitter nye Samsung Galaxy S II som har fått terningkast 6 og skal være så bra. Så da satser jeg på at den er like bra som den høres ut til å være ;)
Så faktisk fotballkampen mellom Portugal og Norge; Vi tapte. Surprise, surprise... Fikk slengt i en DVD: The messenger. Helt ok film på en lørdagskveld. Innså plutselig at jeg var innmari sulten. Begynte å bli svimmel og ukonsentrert. Det gikk opp for meg at jeg ikke hadde spist på 24 timer! JEG, Elisabeth, mat-elsker, GLEMTE å spise...!! Sier litt om hvor fokusert jeg er på at det bare er fem, snart fire, dager igjen til Yilmaz kommer.
Nå er kl. 3:30... Jeg kaster gamle papirer og sko + rydder på plass klær. Kunne vel gjort det i morgen, men vet at jeg ikke hadde fått til å sove nå uansett, så hvorfor ikke gjøre noe fornuftig i stedet.
Laderen til lap top-en min bestemte seg for å kortslutte på stuegolvet i stad. ¨Poff¨, sa det og så var den også død... Får klare meg uten lap top til mandag, da den fungerer dårlig uten strømtilførsel.
Har tragisk lite å fortelle, annet enn at jeg er sinnsykt superlykkelig og svever på rosa skyer + ikke er tilgjengelig for denne verdenen før neste helg. Går såvidt an å føre en normal samtale med meg, da jeg kommer med gledeshyl og ¨faller ut¨ fordi jeg tenker på noe heeelt annet.
Jeg er så lykkelig! God helg til alle dere der ute :)
fredag 3. juni 2011
YILMAZ KOMMER TIL NORGE!!!!!!!!
Jaaaaaa, tenk han gjør det!!!!! :))) I dag fikk jeg den sinnsyke nyheten via telefonen! Kunne ikke tro at det var sant. Jeg sa ¨you're joking¨ sikkert 20 ganger før jeg begynte å gråte av glede. Dagen vi har ventet på så lenge, snakket om i 1,5 år, drømt om og egentlig trodde kom til å forbli en drøm... Det hendte i dag. De ringte til han fra ambassaden og sa at han har fått oppholdstillatelse i Norge, for å studere på universitetet. Det skjer!!!!!!! SYYYYYYYYKT. Jeg har vært i et hysterisk humør i hele dag :D Helt i ekstase!! Dette hender aldri meg. Jeg er så vant til uflaks og negative hendelser som ødelegger for ønskene mine. Jeg har hatt så mange drømmer som aldri ble til virkelighet. Det er lenge siden jeg sluttet å tro på framtiden, men i dag ble et håp tent inni meg igjen. Mamma og jeg spiste på Kinarestauranten, for å feire at han kommer.
Og når kommer han? Jo, neste torsdag :D Om 7 dager!!!!!!!! Ikke 66 dager som det egentlig skulle vært, men 7; s-y-v små dager. Vanvittig!! Jeg fatter ikke at det er sant. Nå lurer dere kanskje på hva som hendte med Marokko-turen? Vel, jeg snakket med venninna mi i dag, og vi avbestilte turen. Jeg var ærlig og sa at det ikke kom til å bli noe hyggelig å dra, for noen av oss, når jeg uansett bare kom til å gå og tenke på å komme meg hjem igjen, for å møte Yilmaz igjen. Han skal hente oppholdstillatelsen sin på mandag, og da kan han dra så snart han bare ønsker. I morgen blir billetten hans ordnet, slik at han kan komme hit den 9.juni i stedet for 8.august. Jeg reiser til Oslo og møter han på flyplassen, så drar vi nordover sammen dagen etterpå. Lar han ikke sitte alene på Gardermoen en hel natt! Flott inntrykk av Norge... Not.
Er veldig takknemlig på venninna mi som forsto, og jeg har selvfølgelig betalt henne tilbake alle pengene inkludert flybilletten, slik at det ikke skal stå på det i alle fall. Hun reiser til Alanya ;) Billettene til Marokko ble endret til Yilmaz og mitt navn, og vi drar 1 uke i slutten av september. Med Norwegian er man nødt til å endre billetten til en annen destinasjon i utlandet, og Marokko var det mest attraktive stedet for oss å reise med tanke på billettpris og varmt klima. Jeg har ferie når han kommer uansett, så vi skal til Lofoten en tur og bo ved et fyrtårn :) Og det blir en kjøretur til Narvik og Tromsø, pluss småturer rundt omkring. En tur til Sverige blir det også - for å handle litt ;) Skal vise han alt han ønsker å se. Han har så lyst til å fiske, så det skal vi... Fetteren til mamma har båt, så det blir en ordentlig båttur med fiske :D Hehe, får gjort ting jeg ikke har gjort på flere år som fjellturer f.eks. Når så dere meg sist gå tur i fjellet? Det har sjeldent skjedd frivillig, for å si det sånn... Og det er mange år siden jeg var aktiv. Min kropp ser ut deretter... Men det må jeg jo skjerpe meg på nå! Blir herlig! Jeg må jobbe i hele juli måned + halve august, og han får ikke tildelt leilighet for utpå sensommeren, så vi må bo hjemme hos meg. Men så lenge jeg får sove ved siden av han hver natt, så er jeg fornøyd. Han skal hjelpe mamma med å male stua, så han har da et prosjekt, i tillegg til at hun gleder seg til å dra han med seg på morsomheter mens jeg er på jobb. Regner med at flere av de gode vennene mine stiller opp som støttekontakter og sosialiserer han så godt dere kan ;)
I dag er jeg lykkelig. 100% lykkelig, for første gang i mitt liv. Det er en fantastisk følelse. Jeg ante ikke at det gikk an å ha det så godt på innsiden. Ingen bekymringer. Bare ren glede! Jeg elsker deg, Yilmaz Avci. Drømmen vår gikk i oppfyllelse. Du har vært så flink til å finne ut av alt, søke informasjon, ordne anbefalingsbrev fra skolen din, kopier av dokumenter, oversettelser, skaffe 90 000 norske kroner(!!!) til depostiumet og ikke minst: Få bachelorgraden i boks i fjor, bestå eksamene og være dyktig nok til å komme inn på skole i Norge. Jeg er så utrolig stolt av deg!! Grunnen til at jeg smiler i dag og gråter av glede, er fordi DU fikk det til å skje. Du alene, med din vanvittige viljestyrke, ditt store pågangsmot og med en utrolig sterk evne til å få ¨noe¨ til å skje. Du klarte det, og jeg beundrer deg for det. Minn meg på å takke deg hver eneste dag for at du kom til meg, selv da jeg hadde gitt opp, skjøv deg vekk og innbillte meg at jeg ikke ville være sammen med deg mer. Takk, for at du ikke ga opp!!!!!!! JEG ELSKER DEG AV HELE MITT HJERTE. Seni dünyadaki herseyden daha cok seviyorum Askim benim... Bebegim. Bir tanem. Sevgilim... Finally we reached our goal... It is happening. WE are happening.
ASKIM...
Og når kommer han? Jo, neste torsdag :D Om 7 dager!!!!!!!! Ikke 66 dager som det egentlig skulle vært, men 7; s-y-v små dager. Vanvittig!! Jeg fatter ikke at det er sant. Nå lurer dere kanskje på hva som hendte med Marokko-turen? Vel, jeg snakket med venninna mi i dag, og vi avbestilte turen. Jeg var ærlig og sa at det ikke kom til å bli noe hyggelig å dra, for noen av oss, når jeg uansett bare kom til å gå og tenke på å komme meg hjem igjen, for å møte Yilmaz igjen. Han skal hente oppholdstillatelsen sin på mandag, og da kan han dra så snart han bare ønsker. I morgen blir billetten hans ordnet, slik at han kan komme hit den 9.juni i stedet for 8.august. Jeg reiser til Oslo og møter han på flyplassen, så drar vi nordover sammen dagen etterpå. Lar han ikke sitte alene på Gardermoen en hel natt! Flott inntrykk av Norge... Not.
Er veldig takknemlig på venninna mi som forsto, og jeg har selvfølgelig betalt henne tilbake alle pengene inkludert flybilletten, slik at det ikke skal stå på det i alle fall. Hun reiser til Alanya ;) Billettene til Marokko ble endret til Yilmaz og mitt navn, og vi drar 1 uke i slutten av september. Med Norwegian er man nødt til å endre billetten til en annen destinasjon i utlandet, og Marokko var det mest attraktive stedet for oss å reise med tanke på billettpris og varmt klima. Jeg har ferie når han kommer uansett, så vi skal til Lofoten en tur og bo ved et fyrtårn :) Og det blir en kjøretur til Narvik og Tromsø, pluss småturer rundt omkring. En tur til Sverige blir det også - for å handle litt ;) Skal vise han alt han ønsker å se. Han har så lyst til å fiske, så det skal vi... Fetteren til mamma har båt, så det blir en ordentlig båttur med fiske :D Hehe, får gjort ting jeg ikke har gjort på flere år som fjellturer f.eks. Når så dere meg sist gå tur i fjellet? Det har sjeldent skjedd frivillig, for å si det sånn... Og det er mange år siden jeg var aktiv. Min kropp ser ut deretter... Men det må jeg jo skjerpe meg på nå! Blir herlig! Jeg må jobbe i hele juli måned + halve august, og han får ikke tildelt leilighet for utpå sensommeren, så vi må bo hjemme hos meg. Men så lenge jeg får sove ved siden av han hver natt, så er jeg fornøyd. Han skal hjelpe mamma med å male stua, så han har da et prosjekt, i tillegg til at hun gleder seg til å dra han med seg på morsomheter mens jeg er på jobb. Regner med at flere av de gode vennene mine stiller opp som støttekontakter og sosialiserer han så godt dere kan ;)
I dag er jeg lykkelig. 100% lykkelig, for første gang i mitt liv. Det er en fantastisk følelse. Jeg ante ikke at det gikk an å ha det så godt på innsiden. Ingen bekymringer. Bare ren glede! Jeg elsker deg, Yilmaz Avci. Drømmen vår gikk i oppfyllelse. Du har vært så flink til å finne ut av alt, søke informasjon, ordne anbefalingsbrev fra skolen din, kopier av dokumenter, oversettelser, skaffe 90 000 norske kroner(!!!) til depostiumet og ikke minst: Få bachelorgraden i boks i fjor, bestå eksamene og være dyktig nok til å komme inn på skole i Norge. Jeg er så utrolig stolt av deg!! Grunnen til at jeg smiler i dag og gråter av glede, er fordi DU fikk det til å skje. Du alene, med din vanvittige viljestyrke, ditt store pågangsmot og med en utrolig sterk evne til å få ¨noe¨ til å skje. Du klarte det, og jeg beundrer deg for det. Minn meg på å takke deg hver eneste dag for at du kom til meg, selv da jeg hadde gitt opp, skjøv deg vekk og innbillte meg at jeg ikke ville være sammen med deg mer. Takk, for at du ikke ga opp!!!!!!! JEG ELSKER DEG AV HELE MITT HJERTE. Seni dünyadaki herseyden daha cok seviyorum Askim benim... Bebegim. Bir tanem. Sevgilim... Finally we reached our goal... It is happening. WE are happening.
ASKIM...
lørdag 28. mai 2011
Bursdagsparty
I kveld er det bursdagsfest hos min kjære kollega Maria :) Holder på å ordne meg nå. Wii, gleder meg! :) Blir så bra, party med jentene! Og ja, jeg er tilbake fra Tyrkia... Sov hos Eva etter å ha mellomlandet i Oslo, så kom jeg hjem til Harstad i går. Ble to uker lengre enn planlagt, og har brukt hvert eneste øyeblikk med min kjære Yilmaz. Etter alt som har hendt står vi så sterkt. Vi er mer close nå enn vi noensinne har vært. Har som tidligere nevnt; en nyhet, men det kommer etterhvert... Må få fikset sminken og hevet på meg finstasen ;) Lover å komme med oppdatering + bilder...
torsdag 19. mai 2011
JEG LEEEVER
Først vil jeg gratulere LENA L. med dagen! Håper at du får en super bursdagsfeiring :)
Ville bare informere dere om at jeg lever, dersom noen av dere skulle tvile. Jeg er fortsatt i Alanya... Couldn't go home. I forrige uke kom Yilmaz tilbake til Alanya, og siden har vi holdt sammen. Vi koser så mye, viser forståelse ovenfor hverandre, behandler hverandre respektfullt og snakker sammen - jeg mener; Vi SNAKKER sammen - på ordentlig. Ikke som før. Vi flyttet til et annet hotell: Kleopatra Blue Life, for ca 10-11 dager siden, og forrige torsdag skulle jeg egentlig reise hjem. Men den gang ei... Mamma kjøpte ny returbillett til meg, så i morgen skal jeg hjem... NOT! Har nettopp endret billetten min igjen. Jeg blir enda en uke til... På rommet står en ferdigpakket koffert, transporten til flyplassen var i boks og Yilmaz hadde bestilt bussbillett hjem. For et par timer siden, i 1-tiden i natt, måtte jeg plutselig ned i resepsjonen for å bruke nettet og sjekke billetter hjem. Jeg fikk ikke ro i meg før jeg hadde gjort det... 10 minutter etterpå var den nye billetten bestilt.
Jeg lover å komme med oppdatering når jeg kommer hjem, men foreløpig kan dere i alle fall vite at jeg har det bra. Bedre enn på veldig lenge. Den største begivenheten siden sist er:
- Hayko Cepkin-konsert på Bistro Bellman. Alle vet jo at han er min drømmemann, mitt idol, min store kjærlighet :D Og konserten med han var RÅÅÅÅ!!!! Vi ventet i tre timer før konserten begynte, og vi sto helt fremst ved scenen. Fikk se Hayko på nært hold, og HERREGUUUUUUUD. Det var FANTASTISK!! Han hadde gjort om alle sangene sine til metal, og han gjorde sine fantastiske brøl om og om igjen. Yilmaz er ikke akkurat noen metalfan, men til og med han storkoste seg :) Jeg var svimmel, ør og i lykkerus etterpå. Herlig! :) Skal legge ut bilder senere...
Nå skal jeg opp og legge meg sammen med min kjære, for nok en natt i Alanya - ikke min siste :) Så har jeg en nyhet til dere, men det får vente til jeg kommer hjem... ;)
Ville bare informere dere om at jeg lever, dersom noen av dere skulle tvile. Jeg er fortsatt i Alanya... Couldn't go home. I forrige uke kom Yilmaz tilbake til Alanya, og siden har vi holdt sammen. Vi koser så mye, viser forståelse ovenfor hverandre, behandler hverandre respektfullt og snakker sammen - jeg mener; Vi SNAKKER sammen - på ordentlig. Ikke som før. Vi flyttet til et annet hotell: Kleopatra Blue Life, for ca 10-11 dager siden, og forrige torsdag skulle jeg egentlig reise hjem. Men den gang ei... Mamma kjøpte ny returbillett til meg, så i morgen skal jeg hjem... NOT! Har nettopp endret billetten min igjen. Jeg blir enda en uke til... På rommet står en ferdigpakket koffert, transporten til flyplassen var i boks og Yilmaz hadde bestilt bussbillett hjem. For et par timer siden, i 1-tiden i natt, måtte jeg plutselig ned i resepsjonen for å bruke nettet og sjekke billetter hjem. Jeg fikk ikke ro i meg før jeg hadde gjort det... 10 minutter etterpå var den nye billetten bestilt.
Jeg lover å komme med oppdatering når jeg kommer hjem, men foreløpig kan dere i alle fall vite at jeg har det bra. Bedre enn på veldig lenge. Den største begivenheten siden sist er:
- Hayko Cepkin-konsert på Bistro Bellman. Alle vet jo at han er min drømmemann, mitt idol, min store kjærlighet :D Og konserten med han var RÅÅÅÅ!!!! Vi ventet i tre timer før konserten begynte, og vi sto helt fremst ved scenen. Fikk se Hayko på nært hold, og HERREGUUUUUUUD. Det var FANTASTISK!! Han hadde gjort om alle sangene sine til metal, og han gjorde sine fantastiske brøl om og om igjen. Yilmaz er ikke akkurat noen metalfan, men til og med han storkoste seg :) Jeg var svimmel, ør og i lykkerus etterpå. Herlig! :) Skal legge ut bilder senere...
Nå skal jeg opp og legge meg sammen med min kjære, for nok en natt i Alanya - ikke min siste :) Så har jeg en nyhet til dere, men det får vente til jeg kommer hjem... ;)
fredag 6. mai 2011
FYLLEANGST
I går var det vorspiel hos Pia, og det var virkelig hyggelig :) Jeg, Pia, Veronica og Linn Theres. Det ble inntatt et par flasker vin før vi kom oss til byen hvor jeg og Linn Theres endte opp et helt annet sted enn Pia og Vero :D Vi stakk innom Café Opera og Casablanca før vi endte opp på Bistro Bellman. Klarte å stikke innom Club Istanbul også. Er LITT sliten i dag...
Nå i kveld jeg har motet meg opp og gått ned til restauranten. Her møtte jeg de knalltrivelige jentene fra Nederland og Tyskland igjen :) Ja, det glemte jeg å fortelle... Etter mitt forrige innlegg kom Marianne på besøk til meg på hotellet. Jeg var skikkelig nedfor, men hun maste om å få treffe meg fordi hun mente at jeg ikke hadde godt av å være alene (ja, jeg vet at hun hadde rett). Jeg drakk Efes og vi hadde det trivelig i baren på hotellet, og når hun gikk hjem tenkte jeg å køye. MEN da ble jeg dratt med på fotballkamp sammen med alle som jobber på Angora + flere turister. De spilte mens jeg, to jenter fra Nederland og en jente fra Tyskland satt og ¨så¨ på og skravlet :) De spurte nå om jeg ville bli med ut i kveld og i morgen, men jeg har andre planer. I morgen er det TLC med Marianne, og i tillegg kommer Yilmaz tilbake til Alanya. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne delt meg i flere deler, slik at jeg kunne møtt alle de forskjellige... Men i stedet følger jeg fornuften og blir igjen på hotellet. Hodet trenger å hvile. Skulle gjerne fått servert de manglende puslebitene, slik at jeg slapp å ha sånn angst, men u know what they say: Shit happens...
Nå i kveld jeg har motet meg opp og gått ned til restauranten. Her møtte jeg de knalltrivelige jentene fra Nederland og Tyskland igjen :) Ja, det glemte jeg å fortelle... Etter mitt forrige innlegg kom Marianne på besøk til meg på hotellet. Jeg var skikkelig nedfor, men hun maste om å få treffe meg fordi hun mente at jeg ikke hadde godt av å være alene (ja, jeg vet at hun hadde rett). Jeg drakk Efes og vi hadde det trivelig i baren på hotellet, og når hun gikk hjem tenkte jeg å køye. MEN da ble jeg dratt med på fotballkamp sammen med alle som jobber på Angora + flere turister. De spilte mens jeg, to jenter fra Nederland og en jente fra Tyskland satt og ¨så¨ på og skravlet :) De spurte nå om jeg ville bli med ut i kveld og i morgen, men jeg har andre planer. I morgen er det TLC med Marianne, og i tillegg kommer Yilmaz tilbake til Alanya. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne delt meg i flere deler, slik at jeg kunne møtt alle de forskjellige... Men i stedet følger jeg fornuften og blir igjen på hotellet. Hodet trenger å hvile. Skulle gjerne fått servert de manglende puslebitene, slik at jeg slapp å ha sånn angst, men u know what they say: Shit happens...
onsdag 4. mai 2011
Survival
Av og til må man ta seg selv i nakken og tvinge seg selv til å gjøre noe. I går var en slik dag... Jeg ville bare sitte på hotellrommet og furte. Orket ingenting. Men jeg kom meg til slutt nedover til havnen og møtte Marianne. Vi spiste nydelig mat på TLC (det gamle Don Corleone) sammen med den nye norske eieren; Gabrielle. Trivelig dame! Så folkens, om dere har tenkt dere til Alanya i sommer anbefaler jeg TLC på det sterkeste. Fantastiske kjøtt-og pastaretter der!
Etterhvert kom det flere og flere folk fra Norge og joinet oss. Venner og bekjente av Gabrielle... Ble en veldig trivelig kveld :) Så plutselig sto Becelli der :) Har ikke sett henne på to år, så det var hyggelig å se henne igjen. Haha, Emmeli kom vimsende forbi, og jeg så typen til ei venninne som absolutt ikke burde ha vært ute så sent på kvelden ;) Møtte flere kompiser som spaserte forbi, inkludert en ¨eks¨ fra Havana Club + en tidligere arb.kollega av M og meget god venn av meg fra Ali Baba som jeg ikke har sett på lenge. Jeg pratet med Rachel; en massør og healer som har bosatt seg i Alanya og jobber her. Hun har massért Lady Gaga, så da måtte jeg fortelle om min kjære venn Tor Arne Jensen som er Madonnas personlige healer. hada, det høres sikkert utrolig ut, men dere som interesserer dere for det alternative har nok både hørt og lest om dette i mediene. Jeg trodde heller ikke det var sant i de dagene jeg og Tor Arne jobbet sammen på sykehjemmet. Han reiste til New York på Madonna-konsert og kom tilbake med hennes personlige telefonnummer. Kort tid etter reiste han til London, til Madonnas daværende hjem. Han har vært med henne på turné og står til disposisjon når hun trenger hans hjelp. Rachel ville gjerne snakke med han, så jeg kontaktet han og forhørte meg litt. Om dere ikke tror meg angående han og Madonna, så er det bare å google han eller sjekke siden hans på Facebook. Han er et fantastisk menneske med sterke evner! Hans positivitet og styrke er beundringsverdig. Har skrevet om han i min tidligere blogg når alt dette foregikk. Synd at han flyttet, men ingen kan ta i fra meg de fine - normale og unormale - minnene fra sykehjemmet! Ingen har fått meg til å le så mye som han... Dessuten stiller han alltid opp. Med tanke på alt han har å gjøre for tiden viser det hvilket menneske han er som ikke glemmer oss ¨gamle¨. Det er slik jeg kjenner han; ikke som big and famous. Men det er jo LITT kult da *fniiis* ;)
Nå sporet jeg litt av her... Poenget var at TLC er det perfekte møtested! Når jeg og Marianne ruslet hjemover hadde klokken allerede blitt halv 1, men når vi passerte Queens Garden tenkte jeg at Pia kanskje var der, så da måtte vi stikke innom der og titte... Og hun var der, søte Pia - og Veronica :D I løpet av disse timene har det blitt booket party for i morgen, fredag og lørdag. Kommer til å være et stykk sliten Elisabeth på søndag. Puhh...
Når jeg kom tilbake til Angora kommenterte flere her at jeg så mye bedre ut! Har jo sittet med tårer i øynene konstant, usminket og jævlig, i flere dager nå. Kom tilbake til hotellet med et smil rundt munnen, for første dag på en evighet føles det ut som. For disse dagene har føltes som år...
Nå vil jeg ikke hjem!! Vil være her - heeele sesongen. SUKK!!!!!
Etterhvert kom det flere og flere folk fra Norge og joinet oss. Venner og bekjente av Gabrielle... Ble en veldig trivelig kveld :) Så plutselig sto Becelli der :) Har ikke sett henne på to år, så det var hyggelig å se henne igjen. Haha, Emmeli kom vimsende forbi, og jeg så typen til ei venninne som absolutt ikke burde ha vært ute så sent på kvelden ;) Møtte flere kompiser som spaserte forbi, inkludert en ¨eks¨ fra Havana Club + en tidligere arb.kollega av M og meget god venn av meg fra Ali Baba som jeg ikke har sett på lenge. Jeg pratet med Rachel; en massør og healer som har bosatt seg i Alanya og jobber her. Hun har massért Lady Gaga, så da måtte jeg fortelle om min kjære venn Tor Arne Jensen som er Madonnas personlige healer. hada, det høres sikkert utrolig ut, men dere som interesserer dere for det alternative har nok både hørt og lest om dette i mediene. Jeg trodde heller ikke det var sant i de dagene jeg og Tor Arne jobbet sammen på sykehjemmet. Han reiste til New York på Madonna-konsert og kom tilbake med hennes personlige telefonnummer. Kort tid etter reiste han til London, til Madonnas daværende hjem. Han har vært med henne på turné og står til disposisjon når hun trenger hans hjelp. Rachel ville gjerne snakke med han, så jeg kontaktet han og forhørte meg litt. Om dere ikke tror meg angående han og Madonna, så er det bare å google han eller sjekke siden hans på Facebook. Han er et fantastisk menneske med sterke evner! Hans positivitet og styrke er beundringsverdig. Har skrevet om han i min tidligere blogg når alt dette foregikk. Synd at han flyttet, men ingen kan ta i fra meg de fine - normale og unormale - minnene fra sykehjemmet! Ingen har fått meg til å le så mye som han... Dessuten stiller han alltid opp. Med tanke på alt han har å gjøre for tiden viser det hvilket menneske han er som ikke glemmer oss ¨gamle¨. Det er slik jeg kjenner han; ikke som big and famous. Men det er jo LITT kult da *fniiis* ;)
Nå sporet jeg litt av her... Poenget var at TLC er det perfekte møtested! Når jeg og Marianne ruslet hjemover hadde klokken allerede blitt halv 1, men når vi passerte Queens Garden tenkte jeg at Pia kanskje var der, så da måtte vi stikke innom der og titte... Og hun var der, søte Pia - og Veronica :D I løpet av disse timene har det blitt booket party for i morgen, fredag og lørdag. Kommer til å være et stykk sliten Elisabeth på søndag. Puhh...
Når jeg kom tilbake til Angora kommenterte flere her at jeg så mye bedre ut! Har jo sittet med tårer i øynene konstant, usminket og jævlig, i flere dager nå. Kom tilbake til hotellet med et smil rundt munnen, for første dag på en evighet føles det ut som. For disse dagene har føltes som år...
Nå vil jeg ikke hjem!! Vil være her - heeele sesongen. SUKK!!!!!
tirsdag 3. mai 2011
Ulykkelig
Det finnes ikke noe annet ord som kan beskrive min emosjonelle tilstand akkurat nå. Dagen har jeg tilbrakt på rommet, hvor jeg har grått utallige tårer i sinne og sorg.
Skal møte Marianne, for å spise på en restaurant jeg ikke har prøvd før. Måtte virkelig mote meg opp for å gå i dusjen, ordne meg og ta på meg litt sminke. Ingenting som klarer å dekke over blåmerkene i ansiktet uansett, så hva er egentlig vitsen... Vet at jeg kommer til å få spørsmålet ¨What's happened?¨ Hva skal man gi som svar til mennesker man ikke kjenner... I morgen kommer jeg garantert ikke til å bevege meg utenfor rommets fire vegger. Har mest lyst til å bare reise hjem... Skal sjekke billetter på nettet nå.
Skal møte Marianne, for å spise på en restaurant jeg ikke har prøvd før. Måtte virkelig mote meg opp for å gå i dusjen, ordne meg og ta på meg litt sminke. Ingenting som klarer å dekke over blåmerkene i ansiktet uansett, så hva er egentlig vitsen... Vet at jeg kommer til å få spørsmålet ¨What's happened?¨ Hva skal man gi som svar til mennesker man ikke kjenner... I morgen kommer jeg garantert ikke til å bevege meg utenfor rommets fire vegger. Har mest lyst til å bare reise hjem... Skal sjekke billetter på nettet nå.
mandag 2. mai 2011
Med blått øye...
Det har gått noen dager siden forrige innlegg. Nå sitter jeg på Angora og venter på middag... Har vært noen tunge dager, men forhåpentligvis kommer det lysere dager etterhvert.
Dag 6 fortsettelse: Christine og jeg gikk på shopping - igjen. Fant meg tre kjoler :) Så gikk vi og satte oss på Casablanca og prata litt skit + så på livet. Utrolig hvor mye man får med seg i edru tilstand :D Vi spiste tavuk döner til nattmat. Nam! Endte med at jeg ikke kom meg til hotellet før kl 2 på natten - 100% høy på Cola Light :)
Dag 7: Yilmaz kom til Alanya tidlig om morgenen. Vi spiste frokost og sov i noen timer, før vi dro til sentrum og møtte Christine. Jeg tok manikyr på frisørsalongen som har blitt min favoritt! Vi satt en stund på Starbucks og jeg koste meg med brownie <3 Etterpå handlet vi litt klær til Yilmaz... Shoppet to par Converse (jentemodellen i rødt + den vanlige modellen i turkis) til meg selv. Plutselig fant vi ut at vi skulle ut på byen, så da var det bare å dra til hotellet i full fart, skifte til finstasen og hive seg i en taxi tilbake til havnen. Vi vorset på Café Opera før vi dro til Casablanca, drakk et par drinker og endte kvelden på Istanbul Club. Møtte Anna og hadde en trivelig kveld :D Tror drinkene på Istanbul er sterkere enn hva jeg er vant til, da jeg ble plutselig full... Men kom meg helskinnet tilbake til hotellet i alle fall :D Ble irritert på Yilmaz, og vi diskuterte en del før jeg sendte han avgårde... Orket ikke å ha han hengende over meg.
Dag 8: Fant ut at Yilmaz ikke hadde reist; kun tatt inn på et annet rom på Angora. Vi fikk snakket sammen og han ble værende i Alanya. Kan ikke huske at vi gjorde noe spesielt denne dagen, da jeg var S-Y-K. Ble til slutt overbevist av Yilmaz om at jeg måtte på sykehuset dagen derpå...
Dag 9: Vi sto opp tidlig og dro på sykehuset. Jeg har bihulebetennelse, halsbetennelse, dobbelsidig ørebetennelse i mellomøret og betennelse i gangen mellom halsen og øret... Kan vel si at jeg fikk litt av hvert av medisiner, så ble ganske omtåket og fikk en ufattelig stor matlyst!! Spiste to middager i dag i tillegg til frokost og kvelds. Kranglet med resepsjonisten angående air condition og gikk tidlig til sengs, småirritert.
Dag 10: Formen var et hakk bedre i dag, men ikke særlig mye... Kan vel si at jeg ikke var noe hyggelig selskap med tanke på konstant hosting, snørring og nysing. Yilmaz og jeg gikk til en kinarestaurant i Atatürkgaten (like ved PTT). Der hadde de overraskende god mat, og det hadde blitt et utmerket kveld hadde det ikke vært for en krangel med Y. som igjen har reist tilbake til Ankara.
Akkurat nå sitter jeg i baren på Angora og ser på tyrkisk aften. Venter på at Christine skal komme innom en tur før jeg går og legger meg. Utrolig sliten, i kropp og sinn...
Goodbye peepz...
Dag 6 fortsettelse: Christine og jeg gikk på shopping - igjen. Fant meg tre kjoler :) Så gikk vi og satte oss på Casablanca og prata litt skit + så på livet. Utrolig hvor mye man får med seg i edru tilstand :D Vi spiste tavuk döner til nattmat. Nam! Endte med at jeg ikke kom meg til hotellet før kl 2 på natten - 100% høy på Cola Light :)
Dag 7: Yilmaz kom til Alanya tidlig om morgenen. Vi spiste frokost og sov i noen timer, før vi dro til sentrum og møtte Christine. Jeg tok manikyr på frisørsalongen som har blitt min favoritt! Vi satt en stund på Starbucks og jeg koste meg med brownie <3 Etterpå handlet vi litt klær til Yilmaz... Shoppet to par Converse (jentemodellen i rødt + den vanlige modellen i turkis) til meg selv. Plutselig fant vi ut at vi skulle ut på byen, så da var det bare å dra til hotellet i full fart, skifte til finstasen og hive seg i en taxi tilbake til havnen. Vi vorset på Café Opera før vi dro til Casablanca, drakk et par drinker og endte kvelden på Istanbul Club. Møtte Anna og hadde en trivelig kveld :D Tror drinkene på Istanbul er sterkere enn hva jeg er vant til, da jeg ble plutselig full... Men kom meg helskinnet tilbake til hotellet i alle fall :D Ble irritert på Yilmaz, og vi diskuterte en del før jeg sendte han avgårde... Orket ikke å ha han hengende over meg.
Dag 8: Fant ut at Yilmaz ikke hadde reist; kun tatt inn på et annet rom på Angora. Vi fikk snakket sammen og han ble værende i Alanya. Kan ikke huske at vi gjorde noe spesielt denne dagen, da jeg var S-Y-K. Ble til slutt overbevist av Yilmaz om at jeg måtte på sykehuset dagen derpå...
Dag 9: Vi sto opp tidlig og dro på sykehuset. Jeg har bihulebetennelse, halsbetennelse, dobbelsidig ørebetennelse i mellomøret og betennelse i gangen mellom halsen og øret... Kan vel si at jeg fikk litt av hvert av medisiner, så ble ganske omtåket og fikk en ufattelig stor matlyst!! Spiste to middager i dag i tillegg til frokost og kvelds. Kranglet med resepsjonisten angående air condition og gikk tidlig til sengs, småirritert.
Dag 10: Formen var et hakk bedre i dag, men ikke særlig mye... Kan vel si at jeg ikke var noe hyggelig selskap med tanke på konstant hosting, snørring og nysing. Yilmaz og jeg gikk til en kinarestaurant i Atatürkgaten (like ved PTT). Der hadde de overraskende god mat, og det hadde blitt et utmerket kveld hadde det ikke vært for en krangel med Y. som igjen har reist tilbake til Ankara.
Akkurat nå sitter jeg i baren på Angora og ser på tyrkisk aften. Venter på at Christine skal komme innom en tur før jeg går og legger meg. Utrolig sliten, i kropp og sinn...
Goodbye peepz...
Abonner på:
Innlegg (Atom)