HATE IT, HATE IT, HATE IT... Finnes ikke ord for hvor nedfor jeg er nå :(( Jeg og Yilmaz har hatt en FANTASTISK ferie sammen!!!!!!!!!!!!!! Den beste siden desember i fjor vil jeg påstå, kanskje den beste noensinne. Vi hadde maur i leiligheten, ja. Det var ikke kult. Men vi delte så utrolig mye, vi koste oss med mat, film, gåturer, fint vær, late dager ved bassenget, shopping og ikke minst; hverandre. Vi forlovet oss 27.10 og hadde en fabelaktig kveld. Først hentet vi ringene på ettermiddagen, så shoppet vi litt og dro hjem. Vi ordnet oss, annonserte på Facebook at vi skulle forlove oss og bestilte pick-up service fra Mahperi hvor vi hadde reservert bord. De hadde pyntet bordet vårt nydelig, med utsikt mot borgen og havnen. Vår venn fikk æren av å kutte over det røde båndet som ringene var knyttet til. I Tyrkia er det tradisjon å binde ringene sammen med et rødt bånd, og den som kutter båndet skal si noen ord til paret før han kutter båndet i to og forlovelsen da er offisiell. En annen i restauranten tok flere fine bilder av oss under denne lille seremonien hvor vi begge var ganske satt ut :) Deretter fikk vi drinker på huset og skålte i drinker og hvitvin. Plutselig tok Yilmaz hånden min og ble veldig seriøs... Da begynte selvfølgelig jeg å le :P Han hadde noe han måtte si meg. Så fortalte han om tiden vi hadde hatt sammen og hva den hadde betydd for han, hvordan vi møttes og hvordan det hele har utviklet seg. ¨I dag forlovet vi oss, men jeg vil ikke at det bare skal være en forlovelse... Så jeg spør deg: Vil du gifte deg med meg?¨
^^ Jeg bare: ¨Ja, selvfølgelig vil jeg det¨ :)) Det var veldig sprøtt å bli fridd til - på ordentlig, og jeg klarte ikke å si noe mer fornuftig enn ja... Som sikkert var godt nok :D
Vi spiste deilig biff og fikk dessert på huset. Min favoritt: Chocolate Waterfall med hjemmelaget is, sjokolade og frukt. Yummi... Deretter dro vi til EV Restaurant, der vi satt i baren til Salih. Salih er kjæresten til min venninne Dilek, og han og Yilmaz har fått en veldig fin tone. Siden Dilek nå er i Norge og Salih er veldig nedfor, ville vi besøke han og drikke litt i baren hans. Fikk cocktails på huset av en sørgmodig Salih som attpåtil hadde klart å kutte fingeren inn til beinet og var bandasjert... Han savner deg VELDIG, Dilek!! Vi kjøpte pizza fra EV og tok med oss hjem, så klokken 24 satt vi og spiste nattmat :P Hva skjedde med statusen ¨festløve¨? Jeg så for meg flere drinker utover natten, men vi var så slitne begge to at det var mer enn nok å komme seg hjem til kl 24... Tar på å forlove seg :P Jeg er glad for at vi gjorde det vi ønsket denne dagen, og ikke laget en fest. Moren til Yilmaz sa at de hadde laget til fest dersom vi var i Ankara... Og dersom jeg hadde sagt det til noen i Alanya hadde de også kunnet laget fest for oss... Men vi ville at det skulle være bare oss, intimt, ikke overfladisk og stressende med masse folk.
Det var fantastisk å våkne opp ved siden av min forlovede og se ringen skinne på fingeren hans... :) Men vi var dårlige begge to. Føltes som vi hadde vært på storfest. Jeg kastet opp flere ganger i løpet av natten og vi var kjempesugen på junk food til frokost... Ble bestilling fra Flipper Pizza den morgenen ;) Tror vi begynner å bli gamle ;)
Vi har sett masse på film. Skal skrive et innlegg med noen av filmene vi så/delvis så. De siste dagene var vi hjemme og slappet av... Prøvde å nyte de siste timene mest mulig. Å si ha det denne gangen var det verste jeg noensinne har vært med på... Baby gråt og hikset som et lite barn, så jeg forsøkte å være sterk. Det blir verre og verre å si ha det for hver gang. Jeg forlot Tyrkia med en stor klump i halsen... Og med den mest bedritne hjemreisen noensinne. Først brukte transporten 2,5 time pga kolonnekjøring, så rakk jeg akkurat flyet som en av de siste. Vi måtte kjøre rundt på flyplassen i en jævla illeluktende trang buss før vi i det hele tatt fikk boarde flyet. Ombord på flyet møtte jeg på en grinete dame fra Norwegian som overhodet ikke var interessert i å hjelpe meg med å finne en plass til håndbagasjen min, selv om alle hyllene var stappfulle. Det endte meg at jeg mistet kofferten min i hodet på en mann som fikk
meget vondt og begynte å kjefte på meg. Folkene som satt rundt gispet og slang ekle kommentarer som om jeg hadde slått mannen i hodet med vilje... Kofferten var tung og ingen gadd å hjelpe meg, og hyllene hadde null plass, så dermed hendte dette. Jeg spurte om det gikk bra, men fikk kjeft av folk rundt meg. Da var det nok. Fuckings idioter... Jeg ba om unnskyldning og begynte deretter å gråte. Var allerede på gråten etter å ha sagt farvel til min elskede, så dette var det siste jeg trengte... Det ble bare for mye. En annen flyvertinne kom og hjalp meg med kofferten og trøstet meg, og ekteparet jeg satt med ble direkte bekymret for hva som hadde hendt. Jeg gråt nok i en time. Ikke pga mannen med kofferten, men fordi jeg savnet Yilmaz så sykt mye :(( Den ekle flyvertinnen kom og sa at det gikk bra med mannen... Jeg synes heller at hun kunne kommet med en unnskyldning for sin oppførsel. Hvorfor jobber slike mennesker på fly? Er det ikke meningen at de skal hjelpe passasjerene ombord? Resten av turen satt jeg med øynene lukket og lurte på hvordan jeg skulle overleve 13 timer alene på en kald flyplass...
Når vi landet tikket det inn en sms ¨Hei. Jeg er her nå. Mange mennesker... Jeg står ved kiosken til høyre¨. Jeg ble veldig forvirret og bare ¨hvem er du?¨ Viste seg at det var kjæresten til broren min :))) Hun hadde lest et innlegg mamma hadde på sin egen vegg (de er venner på Face) om hvor synd hun syntes i datteren sin som måtte vente hele natten på Gardermoen... Siden hun bor 10 min unna flyplassen sa hun at jeg kunne sove hos henne! Hadde aldri møtt henne, bare sett noen bilder og hørt litt om denne gryende romansen. Hun er kabinsjef i Apollo, så hun sa at hun visste alt om det å vente på flyplasser... Jeg kom til dekket bord, spiste indisk kylling, ble overrumplet av en vill rottweiler som trodde at lommeboka mi var et gnagebein, og tilbrakte natten på en fantastisk god sofa. Jeg våknet til nykokte egg og ferdigdekket frokostbord. Jøss! Spiste en solid frokost før hun kjørte meg til flyplassen. Dette må jeg si var den mest komfortable mellomlandingen jeg har hatt :) All takk til deg, Eva! Du er en engel! En slik velkomst og hjertevarme er det ikke ofte man møter på. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at broren min har møtt ei dame som Eva som kan gi han det han fortjener, for han fortjener å ha det godt.
Vel hjemme i Harstad dro vi på Nordlænningen og spiste koldtbord. Deilig norsk tradisjonsrik mat som ribbe og rødkål, lutefisk (jeg spiste nok ikke det, nei...) og saltkjøtt med kålrabistappe. Herlig! Så var det rett hjem og til køys... Ut på kvelden så jeg litt på tv, snakket med Yilmaz og gikk deretter til sengs igjen. Det var vanskelig å sovne, akkurat som nå... Kl nærmer seg halv tre, og fortsatt sitter jeg oppe. I løpet av formiddagen ringte de fra både 1.etg og 3.etg og jeg kunne komme på jobb, så det var ingen nåde... Jeg måtte krype ut av senga, få på meg klærne og gå på jobb. Nå er jeg dødssliten, men sove? Vanskelig... Håper på å få en fridag i morgen, slik at jeg faktisk kan slappe av. Jeg trenger det! Har snakket med Baby som faktisk klarte å sove 14 timer i strekk... Grattis til deg ;) Moren og søsteren hans er sååå glade for forlovelsen, mens faren skuler bort på ringen og ikke sier så mye. Han har gratulert oss, så det er jo et godt tegn ;) De vant forresten arveoppgjøret, har jeg nevnt det tidligere? De får cirka 1 million NOK dersom onkelen ikke anker dommen, så nå skal det ikke være noe problem med å få penger nok til masterstudiet til Yilmaz. Jeg kan ikke forklare hvor superhappy vi er for det :)))))))
Får vel komme meg til sengs... Ute blåser det, men mye mindre enn tidligere. I kveld har det vært et elendig vær! I resten av Nord-Norge har det vært full storm og tak har blåst av husene... Det er sjeldent at man har dårlig vær her nord, så det er litt spennende ;) Her er link til en annonse om uværet på VG-nett:
http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=10042252
